

Magnesiumglysinat i graviditeten
Fråga: En gravid bruker magnesiumglysinat som skal hjelpe mot angst. Er det noen hensyn å ta for bruk av magnesiumglysinat i graviditeten?
Sammanfattning: Vi har ikke funnet dokumentasjon som tilsier at det er spesielle hensyn for bruk av magnesiumglysinat for gravide. Man bør unngå høye doser av vitaminer og mineraler, med mindre det er anbefalt av lege og Helsedirektoratet anbefaler at gravide inntar 300 mg magnesium daglig.
For kosttilskudd er det ingen formelle krav til dokumentasjon av effekt, sikkerhet og kvalitet. Innholdsdeklarasjonen på kosttilskudd har i flere tilfeller vist seg å være feilaktig eller mangelfull, og det finnes flere eksempler på at kosttilskudd ulovlig har vært tilsatt legemidler for å øke effekten og dermed salget av produktet.
Vi anbefaler at pasienten tar kontakt med lege med tanke på hennes angst. Lege kan vurdere hvilke tiltak som er riktig i det aktuelle tilfellet.
Svar: Magnesiumglysinat er et magnesiumsalt av glysin som er tilgjengelig i kosttilskudd som et supplement til magnesium. Magnesiumglysinat kan brukes i behandlingen av magnesiummangel (1). Glysin er en aminosyre man får i seg via protein i kosten. Kroppen er i stand til å produsere glysin selv, og aminosyren trenger derfor ikke bli tilført gjennom kostholdet (2). Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VMK) fant i 2016 ingen studier som har undersøkt negative helseeffekter fra glysin i mennesker. I en toksikologisk dyrestudie ble det ikke funnet negative helseeffekter fra glysin. VKM konkluderer med at det er usannsynlig at de doser på 20-650 mg/dag glysin vil innebære en risiko for negative helseeffekter i barn over 10 år eller voksne (3).
Vi har ikke funnet data på sikkerhet ved bruk av magnesiumglysinat i svangerskap. Vi har heller ikke funnet dokumentasjon som tilsier at det er spesielle hensyn å ta med tanke på bruk av magnesiumglysinat til gravide. Generelt anbefaler Helsedirektoratet at gravide inntar 300 mg magnesium daglig (4). Man bør unngå høye doser av vitaminer og mineraler, med mindre det er anbefalt av lege (5).
Vi er ikke kjent med hvilket kosttilskudd den gravide bruker. For kosttilskudd er det ingen formelle krav til dokumentasjon av effekt, sikkerhet og kvalitet. Når effekt og sikkerhet ikke er systematisk studert, er det usikkert hvilke følger bruk av produktet vil kunne få. Kosttilskudd har heller ingen krav til standardisering eller systematisk analysering av innholdet, og derfor ikke nødvendigvis kontroll med hva produktet faktisk inneholder. Det finnes seriøse aktører på markedet som kan ha god kontroll på sine produkter, men det finnes også et stort antall useriøse aktører, spesielt blant de som selger kosttilskudd på nett. Innholdsdeklarasjonen på kosttilskudd har i flere tilfeller vist seg å være feilaktig eller mangelfull, og det finnes flere eksempler på at kosttilskudd ulovlig har vært tilsatt legemidler for å øke effekten og dermed salget av produktet. Risikoen for bivirkninger øker selvfølgelig i takt med dette (6).
Vi anbefaler at pasienten tar kontakt med lege med tanke på hennes angst. Lege kan vurdere hvilke tiltak som er riktig i det aktuelle tilfellet.
Referenser:- PubChem Internet. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US), National Center for Biotechnology Information; 2004-. PubChem Compound Summary for CID 84645, Magnesium glycinate. https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/ (Søk 5. september 2024).
- Store norske leksikon. Glysin. https://snl.no/ (Sist oppdatert: 7. november 2021).
- Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Glysin i kosttilskudd. https://vkm.no/ (Publisert: 12. desember 2016).
- Helsedirektoratet. Anbefalinger om energi og næringsstoffer ved planlegging av kosthold - Vitaminer og mineraler. https://www.helsedirektoratet.no/ (sist oppdatert: 2. januar 2024).
- Helsenorge. Kosthold for gravide. https://www.helsenorge.no/ (Oppdatert: 21. november 2023).
- Fleiner HF. Roland PDH. Plantebaserte produkter – hva vet vi? Utposten 2017; 46(2): 52-4.
