Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Residiv av akne ved bruk av p-stav under isotretinoin-behandling?



Fråga: En hudlege anbefaler at pasienter som skal behandles med isotretinoin bør bytte fra p-stav til spiral fordi pasientene angivelig får lettere residiv av akne hvis de har p-stav. Hva er rasjonale bak dette?

Sammanfattning: Ved forskriving av isotretinoin til fertile kvinner skal graviditetsforebyggende program følges, og brukeruavhengige prevensjonsmetoder som spiral og p-stav angis begge som sikre alternativer for disse kvinnene.

Vi har ikke funnet studier som har vurdert ulike prevensjonsmetoder med hensyn til grad av residiv av akne ved isotretinoinbehandling.

Akne som bivirkning av hormonelle prevensjonsmidler antas å skyldes en gestageneffekt. Hvorvidt det vil være hensiktsmessig å bytte prevensjonsmetode fra p-stav til spiral på bakgrunn av dette bør innebære en vurdering av samlet risiko for den enkelte kvinnen.

Svar: Graviditetsforebyggende program ved bruk av isotretinoin
Isotretinoin er svært teratogent og fertile kvinner må bruke sikker prevensjon uten opphold i minst en måned før behandlingsstart, gjennom hele behandlingsforløpet og i en måned etter avsluttet behandling. Sikker prevensjon er i denne sammenheng enten én svært sikker prevensjonsmetode, som for eksempel en brukeruavhengig form som spiral eller implantat, eller to komplementære metoder for prevensjon, som for eksempel brukeravhengige former som p-piller og kondom (1a, 2).

I den norske godkjente preparatomtalen (SPC) for isotretinoin angis at ved valg av prevensjonsmetode bør individuelle omstendigheter vurderes i hvert enkelt tilfelle, og pasienten skal involveres for å sørge for etterlevelse av valgte tiltak (1a).

Hormonspiral og p-stav
Både hormonspiral og p-stav er langtidsvirkende gestagenpreparater. Hormonspiral er et såkalt lavdosert gestagen, mens p-stav klassifiseres som middelsdosert gestagen. Begge preparatene virker i hovedsak ved å gjøre slimproppen i cervix lite gjennomtrengelig for spermiene. Bruk av hormonspiral hemmer ovalusjon hos noen kvinner, mens p-stav gir hemming av ovalusjon hos samtlige kvinner som bruker den (3).

Kobberspiral
Kobberspiral er det sikreste ikke-hormonelle prevensjonsmiddelet på markedet, og kan være et godt alternativ for kvinner som ikke plages med smerter eller store menstruasjonsblødninger. Den kan også brukes av kvinner som ikke har født barn. Man antar at kobberspiralen hindrer fertilisering ved at kobberet endrer miljøet i livmoren slik at sædceller får hemmet evnen til å befrukte egget. Kobberioner i den tynne væskefasen intrauterint ser også ut til å nedsette eggets evne til å kunne bli befruktet. Dersom befruktning har skjedd, vil kobberspiralen ha en effekt ved å hindre og vanskeliggjøre implantasjon. Ovalusjonen påvirkes ikke av kobberspiral (3).

Beskyttelse mot graviditet
Av alle prevensjonsmidler gir P-stav best beskyttelse mot graviditet. Ved vanlig bruk av p-stav blir 0,1% kvinner gravide i løpet av ett år (pearl index). For hormonspiral er frekvensen 0,7%, mens ved vanlig bruk av kobberspiral blir 0,8% gravide i løpet av ett år (3).

Prevensjon og akne
Vi har ikke funnet studier som har sammenliknet ulike prevensjonsmetoder med hensyn til grad av residiv av akne ved isotretinoinbehandling.

Akne som bivirkning av hormonell prevensjon antas å skyldes en gestageneffekt, selv om en direkte årsakssammenheng ikke er vist. Akne, fet hud, fett hår og økt kroppsbehåring er beskrevet ved bruk av alle de ulike gestagenpreparatene, men med store individuelle forskjeller. I en studie så man at noen kvinner opplevde bedring av akne etter oppstart på p-stav. Ved plagsomme eller uttalte bivirkninger anbefales å bytte til et preparat med en annen type gestagen (3, 4). Både bruk av kombinasjons-p-pille og vaginalring har vist å bedre eventuelle akneplager (4).

I henhold til levonorgestrel intrauterint innlegg (Mirena 20 mcg/24 timer) sin SPC angis akne som en vanlig (<10%) bivirkning, mens ved bruk av de tre andre tilgjengelige intrauterine innleggene med levonorgestrel (Jaydess 13,5 mg, Kyleena 19,5 mg og Levosert 20 mcg/24 timer) angis akne som en svært vanlig (>10%) bivirkning. Ved bruk av etonogestrel implantat (Nexplanon) angis akne som en svært vanlig (>10%) bivirkning (1 b-f).

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) a) Isotretinoin b) Mirena c) Jaydess d) Kyleena e) Levosert f) Nexplanon. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: a) 12. januar 2024 b-d) 13. mai 2024 e) 28. august 2024 f) 6. juni 2024).
  2. Direktoratet for medisinske produkter. Påminnelse om graviditetsforebyggende tiltak ved bruk av orale retinoider. https://www.dmp.no/ (Sist oppdatert: 24. april 2024).
  3. eMetodebok for seksuell helse. Prevensjonsmidler. https://emetodebok.no/ (Søk: 28. oktober 2024).
  4. Williams NM, Randolph M et al. Hormonal Contraceptives and Dermatology. Am J Clin Dermatol. 2021; 22(1): 69-80.