Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Migrene og graviditet



Fråga: En kvinne som lider av migrene er gravid i uke 11. Hun har tidligere hatt effekt av Imigran, men har nå et anfall som er vanskelig å kupere. I går tok hun 6 tabletter Paralgin Forte (paracetamol og kodein) og 3 tabletter Imigran (sumatriptan), og i dag 4 Paralgin Forte og 2 Imigran. Legen lurer på om det er noe annet hun kan ta, og om mengden tabletter hun har tatt kan skade fosteret.

Svar: RELIS har tidligere utredet spørsmål om bruk av migrenemidler ved graviditet, og hva man vet om eventuelle skader på fosteret (1-3). I den nyeste utredningen konkluderes det med at dokumentasjon om bruk av de nyere triptaner til gravide er sparsom, og bruk til gravide frarådes. For sumatriptan, som man har lengre erfaring med, foreligger det så langt ikke holdepunkter for økt risiko for fosterskade. Likevel er totalmaterialet ikke tilstrekkelig til å kunne trekke sikre konklusjoner, og sumatriptan bør derfor bare benyttes etter en nøye avveining mellom behovet for behandling av den gravide og mulig risiko for barnet (1). Vi har ikke funnet nyere data som endrer konklusjonene med tanke på sumatriptan under graviditet.

Hvis pasienten den første dagen tok tre 100 mg tabletter Imigran i løpet av et døgn, så er det maksimal døgndose. I følge produktomtalen for Imigran bør ikke anbefalt dose overskrides selv for pasienter som ikke er gravide (4). Ved søk i EmBase og MedLine har vi ikke funnet beskrivelser av tilfeller hvor gravide har tatt mer enn anbefalt døgndose av sumatriptan.

Paracetamol, eventuelt i kombinasjon med kodein, er førstevalget ved migrene hos gravide (2). Mengden pasienten har tatt er innenfor normaldoseringen (5).

I følge tidligere utredninger fra RELIS kan acetylsalisylsyre, ibuprofen, naproxen, proklorperazin og metoklopramid brukes til anfallskupering med visse begrensninger. Når det gjelder ibuprofen og naproxen (og andre NSAIDs) er preparatomtalen blitt endret i løpet av det siste året. Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløpet og/eller den embryonale/føtale utviklingen. Resultater fra epidemiologiske studier indikerer økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis etter bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i svangerskapet. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser var øket fra mindre enn 1% til omtrent 1,5%. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksistet. Det anbefales at legemidlene ikke brukes under første og andre trimester hvis ikke strengt nødvendig. Dersom legemidlene brukes i første og andre trimester av svangerskapet, bør dosen være så lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig (6,7). Disse anbefalingene gjelder også for acetylsalisylsyre i doser over 500 mg. For doser mellom 100 og 500 mg/dag er sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra gravide kvinner er utilstrekkelig. Anbefalingene for doser over 500 mg/dag gjelder derfor også i dette doseringsintervallet. Kliniske studier indikerer at doser opptil 100 mg/dag for begrenset obstetrisk bruk som krever spesiell monitorering synes å være trygge (8).

Prostaglandinsyntesehemmere er kontraindisert under graviditetens siste trimester. Dette på grunn av faren for kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og plumonal hypertensjon) og renal dysfunksjon, som kan lede til nyresvikt og oligohydroamnion hos fosteret. For både moren og det nyfødte barnet kan bruken av legemidlene gi mulig forlenget blødningsperiode (en anti-aggregerende effekt som kan forekomme selv ved svært lave doser), og hemming av rieaktivitet og dermed forsinket eller forlenget fødsel (6-8).

Referenser:
  1. RELIS database 2005; spm.nr. 964, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  2. RELIS database 2005; spm.nr. 3128, RELIS Vest. (www.relis.no)
  3. RELIS database 2005; spm.nr. 821, RELIS Øst. (www.relis.no)
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Imigran. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 28.06.2005).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Paralgin forte. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 29.12.2000).
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ibux. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 09.03.2005).
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Napren-E. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 04.03.2005).
  8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Dispril. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 04.03.2005).