Risiko for gastritt ved rektal og intramuskulær administrering av NSAIDs
Fråga: Pasient som behandles med Voltaren® injeksjoner for sine migreneanfall, får magesmerter etter administrering. Kan rektal eller intramuskulær behandling med NSAIDs gi gastritt plager på tilsvarende måte som ved oral administrering?
Svar: Slimhinna i magesekken innehar flere egenskaper som beskytter vevet mot skade og eventuelle ulcerasjoner. Eksempler er overflateepitelcellenes motstand mot tilbakediffusjon av syre, sekresjon av luminale faktorer som for eksempel mukus og bikarbonat, dannelsen av hydrofobe overflatelag og opprettholdelsen av mikrosirkulasjonen, som er viktig i forhold til å bevare slimhinneintegriteten (1). NSAIDs-indusert skade på magesekken kan skje via flere mekanismer.
Topikale effekter
En mekanisme som kan forklare NSAIDs' evne til å gi magesår, er direkte irritasjon etter oral administrasjon. Den lokale irritasjonen som forårsakes når legemiddelet kommer i kontakt med slimhinnen, åpner for at syre kan diffundere tilbake til slimhinna og gi vevsskade (2). Mulige skadelige konsekvensene av syrediffusjonen er intramukosal frigjøring av histamin eller pro-inflammatoriske 5-lipoxygenase produkter som for eksempel leukotrien B 4 og C 4 . Det er også vist at de vannavstøtende egenskapene til mageslimhinna svekkes ved oral acetylsalisylsyre administrasjon, noe som fremmer permeabiliteten til hydrogenionene. Dersom diffusjonen tilbake blir tilstrekkelig stor vil man få en lavere pH i slimhinnevevet. Hvis dette opprettholdes og man får en samtidig reduksjon i mikrosirkulasjonen, blir resultatet acidose, cellulær skade og nekrose. Endringen i pH vil også frigjøre og aktivere vevsødeleggende lysosomale enzymer eller proteaser som fremmer celleskaden og nekrosen (1). Enterocoating av tabletter minimerer dette problemet ved å forhindre direkte kontakt mellom mageslimhinna og legemiddelsubstansen.
Systemiske effekter
Det har lenge vært klart at NSAIDs kan gi betydelige gastrointestinale skader selv når de administreres via ruter som forhindrer direkte kontakt med slimhinna i magesekken. De biokjemiske mekanismene bak denne systemiske effekten er knyttet til legemidlenes evne til å inhibere COX enzymer (1). Inhibisjon av COX-1 i epitelcellene i magesekken hemmer dannelsen av beskyttende prostaglandiner, særlig PGE 2 og PGI 2 . Disse eikosanoidene inhiberer syresekresjonen i magesekken, øker blodgjennomstrømningen i slimhinna og fremmer sekresjonen av beskyttende mukus. Inhibisjon av PGE 2 og PGI 2 dannelse kan gjøre magesekken mer sårbar ovenfor skade og kan skje ved både oral, parenteral og transdermal administrasjon av NSAIDs. Det er også mulig at økt produksjon av lipoxygenaseprodukter (for eksempel leukotriener) bidrar til økt risiko for dannelse av magesår hos pasienter som behandles med NSAIDs (2).
Oral vs. parenteral/rektal administrasjon
Det er uklart i hvor stor grad topikale effekter på mageslimhinna påvirker utviklingen av gastrointestinale bivirkninger. En kilde hevder at verken parenteral eller rektal administrasjon av NSAIDs medfører færre gastrointestinale bivirkninger sammenliknet med oral administrasjon (3).
Konklusjon
NSAIDs kan gi gastrointestinale bivirkninger både etter rektal, oral og parenteral administrasjon. Det ble ikke funnet studier som sammenlikner hyppigheten av gastritt ved bruk av NSAIDs gitt via ulike administrasjonsveier. En kilde hevder imidlertid at verken parenteral eller rektal administrasjon av NSAIDs medfører færre gastrointestinale bivirkninger sammenliknet med oral administrasjon.
- Whittle BJR. Gastrointestinal effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs. Fundam Clin Pharmacol 2003; 17(3): 301-13.
- Brunton LL, Lazo JS et al, editors. Goodman & Gilman's The pharmacological basis of therapeutics 2006; 11th ed.: 684.
- Dukes MNG, Aronson JK editors. Meyler's side effects of drugs 2000; 14th ed.: 251.