Legemidler og bilkjøring
Fråga: En pasient som bruker tramadol er avhengig av å kjøre bil i blant, og har spurt på apoteket om det kan ende i anmeldelse og dom selv om hun føler seg upåvirket hvis hun blir stoppet og tatt blodprøve av, og det blir påvist tramadol i blodet. Farmasøyten spør RELIS om hva som er praksis på dette området, og om det finnes retningslinjer annet enn at enhver må vurdere selv. Er det satt noen grenseverdier for de ulike preparatene med tanke på hvilke verdier som kan brukes som bevisgrunnlag?
Svar: I Norsk legemiddelhåndbok er det et eget kapittel ("Trafikk, risikofylt arbeid og legemidler") som omhandler legemidler som er spesielt eller potensielt trafikkfarlige. Spesielt trafikkfarlige legemidler er merket med en rød varseltrekant, og narkotiske analgetika kommer inn under denne gruppen. Forfatteren angir at legen bør råde pasienten til å ikke kjøre bil den første uken et trafikkfarlig legemiddel benyttes, mens ved lengre tids bruk kan pasienten i samråd med legen gjenoppta bilkjøring når hun føler seg i stand til det. Det mest tilrådelige er imidlertid at pasienten aldri kjører før 2-4 timer etter inntak av et psykoaktivt legemiddel. Forfatteren angir videre at blodprøve tas når politiet har en mistanke om at det har forekommet bilkjøring i påvirket tilstand, som oftest etter en ulykke eller risikofylt/påfallende kjøring eller oppførsel. Aktuelle trafikkfarlige legemidler vil da bli konsentrasjonsbestemt, og dette vurderes sammen med resultatene fra en klinisk undersøkelse. Det er etablert praksis for at man i de aller fleste tilfeller bare bedømmer medikamentkonsentrasjoner som er langt høyere enn hva som kan oppnås ved vanlige behandlingsdoser som trafikkfarlige. Pasientene kan derfor føle seg rimelig trygge for ikke å bli urettferdig dømt for kjøring i påvirket tilstand dersom de bruker medisinsk berettigede legemidler på en forsvarlig måte, i samsvar med bruksanvisningen og dersom de ikke kjører når de føler seg uskikket til det (1). Det foreligger ikke fastsatte grenseverdier for de enkelte legemidler med tanke på konsekvenser ved mistanke om kjøring under påvirket tilstand (2).
I Helsetilsynets veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. står følgende om narkotiske analgetika (opioider, inkl. kombinasjonspreparater med kodein som Paralgin forte®, Pinex forte®): Disse har sederende og dels euforiserende egenskaper. Ved langtidsbruk skjer en viss tilvenning, så disse effektene reduseres noe. Pasienter som bruker en fast dose, på klar medisinsk indikasjon, kan derfor oftest anses skikket til å kjøre, hvis det ikke er nevneverdig sedasjon. Forsiktighet bør utvises like etter inntak og ved doseøkning. Brukere av doser utover Felleskatalogens veiledende maksimaldoser bør som regel betraktes som uskikket til å kjøre. Eksempelvis vil 8 tabletter Paralgin forte® per døgn oftest gjøre bilkjøring kontraindisert. Ved kombinasjoner med andre medikamenter med sederende effekt (særlig benzodiazepiner, men også sederende antipsykotika, antidepressiva, antihistaminer eller muskelrelakserende midler) inntrer risikoen på vesentlig lavere doser. Syke, svekkede eller eldre mennesker bør også vurderes med forsiktighet. Under doseøkning, og de første 12 uker av behandlingen, vil de fleste være uskikket til å kjøre bil. Dersom forbruket har preg av overforbruk, må brukeren ikke kjøre bil (3).
Referenser:- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (11.01.2006).
- Assistentlege. Klinisk farmakologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), pers.medd. 06.01.2006
- Statens helsetilsyn. Veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. IK-2562 1997.