EDTA og nyresvikt
Fråga: Det dreier seg om en 70 år gammel kvinne med angina pectoris som har fått 25-30 behandlinger med EDTA på en privat klinikk i Danmark. Doseringen har vært 3 g/døgn. I forløpet av dette har hun utviklet nyresvikt, og hun er nå dialysetrengende. I forløpet har hun også hatt en urinveisinfeksjon som er behandlet med nitrofurantoin. Hva er kjent om EDTA og nyresvikt?
Svar: Salter av EDTA (etylendiamintetraeddiksyre) brukes ved blyforgiftning (kalsiumdinatrium-EDTA) og ved alternativ behandling av en rekke tilstander (dinatrium-EDTA) (1, 2). Doseringen hos voksne ved blyforgiftning er i området 2 g/døgn, og doseringen hos voksne ved alternativ behandling er i området 3 g/døgn.
Kalsiumdinatrium-EDTA og dinatrium-EDTA absorberes dårlig og administreres derfor intravenøst eller intramuskulært. Forbindelsene er polare, og in vivo fordeler de seg i et volum som svarer til ekstracellulær volumet. EDTA binder via ionebytte en rekke divalente og trivalente kationer og utskilles umetabolisert renalt. Den renale utskillelsen skjer både via glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Halveringstiden er ca. 1 t (3).
Det er kjent at EDTA kan gi nyresvikt. Risikoen for toksisitet er avhengig av dose og nyrefunksjon. Doseanbefaling ved blyforgiftning er 15-25 mg/kg/døgn (inntil 2 g/døgn), i alvorlige tilfeller 50-75 mg/kg/døgn (inntil 5 g/døgn) (4,5). Det er ansett som svært viktig at pasientene er godt hydrert og har en tilfredsstillende urinproduksjon før behandling starter. Ved redusert nyrefunksjon er det anbefalt minst 50 % dosereduksjon (4,5). Fatal nyresvikt er rapportert på doser > 5 g/døgn (6). Data fra 491 pasienter behandlet med en serie infusjoner på 3 g/døgn viste ingen endringer i nyrefunksjonen (6). Det er heller ikke rapportert endringer i nyrefunksjonen hos en pasientgruppe behandlet med til sammen 1000 infusjoner EDTA i døgndose på 1 g/m2 (1).
Ved nyresvikt ser man degenerative forandringer med vakuolisering og i alvorlige tilfeller nekrose i proksimale tubuli (3). Mindre utalte degenerative forandringer kan også forekomme i distale tubuli og i glomeruli. Mekanismen for dette antas å være interaksjoner mellom EDTA, bundne og ubundne metallioner og fysiologiske ioneligander i tubulusepitelet (3). Av denne grunn er EDTA er kontraindiserst ved forgiftninger med spesielt nyretoksiske tungmetaller som kvikksølv og cadmium.
Konkulsjon
Det er kjent at EDTA kan gi nyresvikt som følge av toksiske effekter på proksimale tubuli. Risikoen for nyretoksisitet er avhengig av dose og nyrefunksjon. Det er ikke holdepunkter i litteraturen for at risikoen for nyretoksisitet er spesielt stor når doseanbefalingen for blyforgiftning følges, og det tas hensyn til nyrefunksjon.
RELIS har ikke funnet publiserte studier av nyere dato om bivirkninger av EDTA gitt på alternativ indikasjon. RELIS har ikke innhentet opplysninger om hvilke retningslinjer for dosering og behandling med EDTA som finnes ved behandling på alternativ indikasjon.
Søkestrategi: Medline og Embase er søkt siste gang 19.10.99 med søketermene (explode "edetic-acid"/all subheadings or explode "chelation-therapy"/ all subheadings and explode "atherosclerosis"/ drug-therapy or explode "cardiovascular-disease"/ drug-therapy) and explode "kidney-failure"/ adverse-drug-reaction, side-effect, drug-toxicity.
Referenser:- Howland MA. Calcium disodium edetate. In: Goldfrank et al. (Eds). Goldfranks toxicologic emergencies. Sixth ed. Appleton&Lange 1998: 1315-7.
- www.arxc.com/doctors/chelate.htm
- Klaassen CD. Heavy metals and heavy metal antagonists. In: Hardman JG et al. Eds, Goodman & Gilman's The Pharmacological Basis of Therapeutics. Ninth ed.: 1649-71.
- Micromedex Healthcare Series Vol 102. Drugdex. Drug evaluation of edetate calcium disodium.
- Henretig FM. Lead. In: Goldfrank et al. (Eds). Goldfranks toxicologic emergencies. Sixth ed. Appleton&Lange 1998: 1277-1309.
- Grier MT, Meyers DG. So much writing, so little science: a review of 37 years of literature on edetate sodium chelation therapy. Ann Pharmacother 1993; 27: 1504-9.