Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Hudreaksjon ved bruk av esomeprazol (Nexium®)



Fråga: En farmasøyt har fått spørsmål i forbindelse med en pasient som har fått allergisk reaksjon med hudutslett og vabler etter bruk av Nexium® (esomeprazol). Legen anga at det så ut som psoriasisutbrudd og at det klødde. Legen lurer på om det finnes et alternativ pasienten kan bruke.

Svar: Produsenten angir at dermatitt, kløe, utslett og urtikaria er mindre vanlige (1:100-1:1000) bivirkninger, og at erythema multiforme, Stevens-Johnson syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er svært sjeldne (< 1:10 000) rapporterte bivirkninger ved bruk av Nexium® (1). Vi har ikke funnet rapporter/kasuistikker på psoriasis/psoriasiform reaksjon ved bruk av esomeprazol eller racematet omeprazol, men bivirkningsdatabasen til Verdens helseorganisasjon (WHO) inneholder noen få meldinger (2). For esomeprazol er det to meldinger på psoriasiformt utslett og to meldinger på forverring av psoriasis, og for omeprazol er det 11 meldinger på psoriasis, 20 på psoriasiformt utslett og 12 på forverring av psoriasis. Mistanke om kausal sammenheng er tilstrekkelig til å sende inn en bivirkningsmelding, og årsakssammenhengen er bare vurdert i et fåtall av disse tilfellene. Tallene i denne databasen er absolutte tall, og sier ikke noe om insidensen av en angivelig bivirkning.

Kryssreaksjoner
Alle protonpumpehemmere på det norske markedet (esomeprazol, omeprazol, lanzoprazol og pantoprazol) er benzimidazolderivater og har forholdsvis lik kjemisk struktur. Dette sannsynliggjør muligheten for kryssreaksjon mellom de ulike protonpumpehemmerne. En utredning fra en svensk legemiddelinformasjonstjeneste angir at produsenten har informasjon fra kliniske studier om flere tilfeller av hypersensitivitetsreaksjon under behandling med lanzoprazol hos pasienter som tidligere hadde fått lignende reaksjon av omeprazol (3). Det er publisert noen få kasuistikker på allergiske kryssreaksjoner mellom de ulike protonpumpehemmerne (4-7). Det er imidlertid også rapporter om pasienter hvor bytte av protonpumpehemmer etter allergisk reaksjon på ett preparat har vært uproblematisk. En pasient som fikk allergisk reaksjon på lanzoprazol og senere rabeprazol reagerte ikke på omeprazol og pantoprazol verken ved prikktest eller oral provokasjon (5). I et lignende tilfelle var intradermal test på rabeprazol positiv hos en pasient som hadde hatt allergisk reaksjon på lanzoprazol, mens hun ikke reagerte på omeprazol, esomeprazol eller pantoprazol verken ved hudtest eller oral provokasjon (6). Forfatterne fremhever betydningen av allergitesting for å finne et trygt behandlingsalternativ, og at man ikke automatisk bør anta kryssreaksjon mellom alle protonpumpehemmerne (5,6).

Vi har funnet kasuistikker på andre typer hudreaksjoner som har gjentatt seg ved bytte av protonpumpehemmer. En kasuistikk beskriver en pasient som fikk eksfoliativ dermatitt etter bruk av lansoprazol og senere på nytt ved behandling med omeprazol (8). En annen pasient fikk lichenoid erupsjon etter behandling med omeprazol. Reaksjonen forsvant etter seponering, men kom tilbake ved behandling med lansoprazol og deretter pantoprazol. Forfatterne angir at identisk reaksjon etter bruk av de tre protonpumpehemmerne indikerer at det dreier seg om en klasseeffekt, som kan være relatert til den kjemiske strukturelle likheten (9).

Det fremgår ikke klart av henvendelsen hvilken type reaksjon pasienten har fått. Dersom det var en allergisk reaksjon bør man også ta i betraktning at det kan være noen av hjelpestoffene i preparatet pasienten har reagert på. Nexium inneholder i overkant av 15 hjelpestoffer (1).

Konklusjon
Protonpumpehemmere har kjemisk strukturell likhet, og det er observert kryssreaksjon mellom de ulike protonpumpehemmerne. Datagrunnlaget er for lite til å indikere hvor ofte slike kryssreaksjoner forekommer.

Dersom pasientens reaksjon ikke antas å være en straksallergisk (type I) reaksjon kan man vurdere å prøve en annen protonpumpehemmer, men dersom det kan dreie seg om en straksallergisk reaksjon eller at reaksjonen var uttalt vil vi anbefale allergitesting før man eventuelt foresøker en annen protonpumpehemmer. Alternativt kan pasienten prøve en H2-blokker.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nexium. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 30.11.2006).
  2. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 01.11.2007.
  3. Drugline database (Sverige) 1998; spm.nr. 14944.
  4. Demirkan K, Bozkurt B et al. Anaphylactic reaction to drugs commonly used for gastrointestinal system diseases: 3 case reports and review of the literature. J Investig Allergol Clin Immunol 2006; 16(3): 203-9.
  5. Pimiento AJP, Lastra LP et al. Hypersensitivity to lansoprazole and rabeprazole with tolerance to other proton pump inhibitors. J Allergy Clin Immunol 2006; 117(3): 707-8.
  6. Porcel S, Rodriguez A et al. Allergy to lansoprazole: study of cross-reactivity among proton-pump inhibitors. Allergy 2005; 60: 1087-8.
  7. Garmendia ZM, Sánchez AA et al. Cross reactivity among proton pump inhibitors: does it exist? (abstrakt - artikkelen på spansk). Allergol Immunopathol (Madr) 2004; 32(2): 92-5.
  8. Cockayne SE, Glet RJ et al. Severe erythrodermic reactions to the proton pump inhibitors omeprazole and lansoprazole. Br J Dermatol 1999; 141: 173-4.
  9. Bong JL, Lucke TW et al. Lichenoid drug eruption with proton pump inhibitors. BMJ 2000; 320: 283.