Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Farmakologisk behandling av somatiseringslidelse



Fråga: En psykiater spør om det finnes dokumentasjon vedrørende farmakologisk behandling av somatiseringslidelse som er primær eller sekundær til depresjon. Antidepressiva og angstmedikamenter nevnes som aktuelle og hun spør spesifikt om Cymbalta (duloksetin) kan brukes.

Svar: Somatiseringslidelse (somatization disorder) er klassifisert som en undertype av somatoform lidelse (somatoform disorder) både i DSM-IV (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) og i ICD-10 (Den internasjonale statistiske klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer) (1,2). Ved søk i Medline og Emase på MeSH-termen "somatoform disorder" begrenset til legemiddelterapi og randomiserte kliniske studier finner vi ingen studier som spesifikt omhandler farmakologisk behandling av somatiseringslidelse. Flere studier omhandler imidlertid farmakologisk behandling av somatoform lidelse generelt eller andre undergrupper som somatoform smertelidelse, "body dysmorfic disorder" og multisomatoform lidelse.

OVERSIKTSARTIKKEL I en oversiktsartikkel fra 2007 vurderer Kroenke effekten av forskjellige behandlinger for somatoform lidelse i 34 randomiserte kliniske studier med tilsammen 3922 pasienter (3). Ulike undergrupper av somatoform lidelse er inkludert, som somatiseringslidelse med undergruppene "abridged version" somatiseringslidelse og medisinsk uforklarte symptomer, hypokondrisk lidelse, konversjonslidelse, kroppsdysmorf lidelse og udifferensiert somatoform lidelse. Tretten studier omhandler kognitiv adferdsterapi og elleve omhandler konsultasjonsbrev fra psykiater til allmennpraktiker, mens fem omhandler farmakologisk behandling. Studiene var for ulike til å være egnet for meta-analyse, og forfatteren har evaluert effekten av de ulike behandlingene utfra om det var positiv effekt i minst ett av tre pasientrelaterte endepunkt.

Vi har sett nærmere på de fem studiene som omhandler farmakologisk behandling. Av disse fant to at johannesurt hadde bedre effekt enn placebo. Disse to studiene inkluderte tilsammen 322 pasienter med somatiseringslidelse, somatoform autonom dysfunksjon og udifferensiert somatoform lidelse (4,5). En studie fant at opipramol var bedre enn placebo hos 200 pasienter med somatiseringslidelse, somatoform autonom dysfunksjon og udifferensiert somatoform lidelse (6). I en studie på bruk av venlafaksin hos 112 pasienter med multisomatoform lidelse var det effekt på smerte, men ikke på total somatisk symptomskår sammenlignet med placebo (7). En studie som sammenlignet fluoksetin med placebo hos 67 pasienter med kroppsdysmorf lidelse fant nedgang i obsessiv-kompulsiv kroppsdysmorf lidelsesoppfatning og adferd (8).

Forfatteren konkluderer med at kognitiv adferdsterapi er den best etablerte behandlingen for ulike somatoforme lidelser og at man kan ha en viss effekt av konsultasjonsbrev fra psykiater til allmennpraktiker. Når det gjelder antidepressiv behandling kan man ikke konkludere sikkert, men studieresultatene er lovende (3).

ANDRE STUDIER Fishbain og medarbeidere har gjort en meta-analyse på effekt av antidepressiva ved psykogen smerte og somatoform smertelidelse. I studien inngår 11 placebokontrollerte studier med tilsammen 832 pasienter. Resultatet av metaanalysen indikerer at antidepressiva har bedre analgetisk effekt enn placebo i de undersøkte pasientgruppene (9).

I en åtte ukers, randomisert dobbelt blindet studie ble effekten av citalopram og reboxetine sammenlignet hos 35 pasienter med somatoform smertelidelse. Konklusjonen er at citalopram har en moderat analgetisk effekt, uavhengig av effekt på depresjon (10).

I en tolv ukers studie fra 2008 ble escitalopram sammenlignet med placebo hos 51 pasienter med multisomatoform lidelse. Forfatterne konkluderte med at citalopram var mer effektiv enn placebo og godt tålerert i pasientgruppen (11).

I en åtte ukers åpen prospektiv studie (n=15) av pasienter med somatiseringslidelse fant man at nefazodone hadde effekt på alle tre primærendepunkt hos 73-79 % av pasientene. Funnene er ikke bekreftet av randomiserte placebokontrollerte kliniske studier (12).

DULOKSETIN Vi har ikke funnet randomiserte kliniske studier på effekt av duloksetin ved somatiseringslidelse. En meta-analyse fra 2008 undersøkte analgetisk effekt av duloksetin hos deprimerte pasienter. Analysen inkluderte fem studier med tilsammen 1448 pasienter. Konklusjonen er at duloksetin ikke har effekt på fysiske smertesymptomer ved depresjon (13).

Konklusjon
Vi har ikke funnet kliniske randomiserte studier som spesifikt undersøker effekten av farmakologisk behandling ved somatiseringslidelse. Flere studier viser imidlertid at antidepressiva som johannesurt, opipramol, venlafaksin, fluoksetin, citalopram og escitalopram har effekt på noen endepunktsparametre ved somatoform lidelse eller undergrupper. Vi har ikke forutsetninger for å vurdere om de ulike effektmålene er hensiktsmessig for de aktuelle studiene. Dokumentasjonen vedrørende bruk av antidepressiva ved somatiform lidelse omhandler forskjellige legemidler, diagnoser og bruker ulike effektmål. Det er foreløpig ikke holdepunkt for å konkludere med at antidepressiva generelt har effekt ved somatoform lidelse.

Referenser:
  1. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. http://allpsych.com/disorders/disorders_alpha.html (søk 14.05.08)
  2. Den internasjonale statistiske klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer. 10.revisjon. Statens helsetilsyn 2000.
  3. Kroenke K. Efficacy of treatment for somatoform disorders: A review of randomized controlled trials. Psychosom Med 2007; 69: 881-8.
  4. Volz HP, Murck H et al. St John´s wort extract (LI 160) in somatoform disorders: result of a placebo-controlled trial. 1: Psychopharmacology 2002; 164: 294-300.
  5. Muller T, Manzel M et al. Treatment of somatoform disorders with St John´s wort: A randomized, double-blind and placebo-controlled trial. Psychosom Med 2004; 66: 538-47.
  6. Volz HP, Møller HJ et al. Opipramol for the treatment of somatoform disorders results from placebo-controlled trial. 1: Eur Neuropsychopharmacol 2000; 10: 211-7.
  7. Kroenke K, Messina III N et al. Venlafaxine extended release in the short-term treatment of depressed and anxious primary care patients with multisomatoform disorder. J Clin Psychiatry 2006; 67: 72-80.
  8. Phillips KA, Albertini RS et al. A randomized placebo-controlled trial of fluoxetine in body dysmorphic disorder. Arch Gen Psychiatry 2002; 59: 381-8.
  9. Fishbain DA, Cutler RB et al. Do antidepressants have an analgesic effect in psychogenic pain and somatoform pain disorder? A meta-analysis. Psychosom Med 1998; 60: 503-9.
  10. Aragona M, Bancheri L et al. Randomized double-blind comparison of serotonergic (citalopram) versus noradrenergic (reboxetine) reuptake inhibitors in outpatients with somatoform DSM-IV-TR pain disorder. Eur J Pain 2005; 9: 33-8.
  11. Muller JE, Wentzel I et al. Escitalopram in the treatment of multisomatoform disorder: a double-blind, placebo-controlled trial. Int Clin Psychopharm 2008; 23(1): 43-8.
  12. Menza M, Lauritano M et al. Treatment of somatization disorder with nefazodone: a prospective, open-label study. Ann Clin Psychiatry 2001;13:153-8.
  13. Spielmans GI. Duloxetine does not relieve painful physical symptoms in depression: a meta-analysis. Psychother Psychosom 2008;77:12-6.