Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


HPV-vaksine



Fråga: Spørsmål fra farmasøyt:

1. Hvor lang tid tar det å utvikle antistoffer etter HPV-vaksine?
2. Gir vaksinering full beskyttelse mot kondylomer?
3. Er det dokumentert redusert risiko for livmorhalskreft?

4. Er livmorhalskreft genetisk betinget, og hvilken betydning vil vaksinering i så fall ha for denne pasientgruppa?

Svar: Det er to godkjente vaksiner i Norge mot humant papillomavirus, HPV. Gardasil gir beskyttelse mot HPV type 6, 11, 16 og 18, mens Cervarix gir beskytelse mot type 16 og 18 (1). Det finnes mer enn 100 forskjellige typer HPV, hvorav 40 kan gi kondylomer. Fjorten HPV-typer er kjent å kunne gi alvorlige celleforandringer i livmorhalsen og livmorhalskreft (2). Infeksjon med HPV er en av de viktigste risikofaktorer for livmorhalskreft og forstadier til dette. HPV 16 og 18 er relatert til 70% av tilfellene av livmorhalskreft, mens andre høyrisiko HPV-typer er assosiert til de resterende tilfellene (3). Vaksinering mot HPV 16 og 18 gir beskyttelse mot de tilfellene av livmorhalskreft med forstadier assosiert til disse to typene. Vaksinering med Gardasil beskytter i tillegg mot kondylomer forårsaket av HPV type 6 og 11. Vaksinene er kun effektive hos personer som ikke har vært eksponert for virus på vaksineringstidspunktet. For begge vaksinene anbefales tre separate doser på 0,5 ml gitt ved måned 0, 2 (1 for Cervarix) og 6 (1).

1. Antistoffmengden øker gradvis etter vaksinering. Minimum beskyttende antistoffnivå er ukjent. Innen én måned etter 3. dose Gardasil hadde 99,9 % antistofftitre mot HPV 6, 99,8 % mot HPV 11 og HPV 16, og 99,6 % mot HPV 18. (1). Man skal derved ha tilstrekkelig effekt av vaksinen én måned etter 3. dose.

2. Vaksinering gir kun beskyttelse mot kondylomer forårsaket av de virustypene som det vaksineres mot. HPV type 6 og 11 er ansvarlig for omtrent 90 % av alle kondylomer (2).

3. Vaksinene gir beskyttelse mot alvorlige celleforandringer forårsaket av HPV 16 og 18. Vaksinene gir ikke beskyttelse mot celleforandriner og livmorhalskreft assosiert med andre HPV-typer. Som med andre vaksiner vil ikke alle oppnå full beskyttelse. Det tilrådes derfor at den vaksinerte følger retningslinjer for beskyttelse mot seksuelt overførbare sykdommer, samt deltar i anbefalt screeningprogram for livmorhalskreft (3).

4. Arvelige faktorer angis å spille en minimal rolle for utviklingen av livmorhalskreft (4). Det er publisert en del studier som omtaler genetiske varianter som kan ha betydning for utvikling av livmorhalskreft. Vi har ikke vurderet disse publikasjonene nærmere, da dette ligger utenfor vår arbeids- og kompetanseområde. HPV-infeksjon er imidlertid en viktig faktor for utvikling av livmorhalskreft uavhengig av genetiske komponenter. Det er rimelig å anta at HPV-vaksine gir beskyttelse mot livmorhalskreft selv om det er genetiske komponenter kan ha betydning.

Referenser:
  1. Felleskatalog. http://www.felleskatalogen.no/ (Sist oppdatert 23.11.2006).
  2. Lakemedelsverket. Frågor och svar om HPV-vaccinering. www.lakemedelsverket.se (sist oppdatert 29.02.2008)
  3. Folkehelseinstituttet. HPV-vaksinasjon. www.fhi.no (sist oppdatert 02.03.2007)
  4. Lynch HT, Casey MJ et al. Hereditary factors in gynecologic cancer. Oncologist 1998; 3(5): 319-338.