Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Protonpumpehemmere og forvirring



Fråga: Henvendelse fra en farmasøyt som jobber ved en alderspsykiatrisk post. Her mener man ved flere anledninger å ha observert forvirring hos pasienter som har blitt satt på esomeprazol. Kan esomeprazol eller andre protonpumpehemmere gi denne bivirkningen?

Svar: Forvirring hos eldre er ofte medikamentindusert. Både aldringsprosessen og eventuell tilstedeværelse av kroniske sykdommer skaper en helsemessig skjør tilstand som disponerer for bivirkninger. Benzodiazepiner, midler mot ulcussykdom, antihypertensiva og antidepressiva er medikamenter som ofte assosieres med iatrogen forvirring hos eldre (1).

Forvirring ved bruk av protonpumpehemmere
Alle protopumpehemmerne er benzimidazoler med svært lik kjemisk struktur (2). Ved å binde seg kovalent til protonpumpen (H+/K+ ATPasen), hemmer de saltsyresekresjonen fra magesekkslimhinnen (3). I Norge markedsføres fire ulike protonpumpehemmere; omeprazol pantoprazol, lansoprazol og esomeprazol (4). Preparatgruppen brukes vanligvis i behandling av kronisk magesår, eradikasjon av Helicobacter pylori, gastro-øsofagal reflux og Zollinger-Ellison syndrom (5,6). Protonpumpehemmere gir sjeldent alvorlige bivirkninger, har få interaksjoner og tolereres generelt godt både ved kort- og langvarig behandling (5,7,8).

De vanligste bivirkningene ved bruk av protonpumpehemmer er hodepine, diarè, kvalme, magesmerter, konstipasjon, svimmelhet og hudutslett (9). Eventuelle nevrologiske og psykiatriske bivirkninger sees spesielt hos pasienter med leversykdom og/eller høy alder (10).

Felleskatalogen/preparatomtalene (SPC) og noen andre kilder oppgir forvirring som en sjelden bivirkning ved bruk av esomeprazol, omeprazol og lansoprazol (4,11,12). En annen kilde angir at det er rapportert aggresjon, hallusinasjoner og forvirring hos under 1% av pasienter behandlet med omeprazol, men årsakssammenhengen er ikke sikkert avklart (12). Vi har gjort litteratursøk uten å finne øvrig omtale av forvirring som følge av bruk av protonpumpehemmere markedsført i Norge.

Bivirkningsdatabasen til Verdens helseorganisasjon (WHO) har om lag 500 registrerte tilfeller av forvirring ved bruk av omeprazol, omlag 60 tilfeller ved bruk av esomeprazol, i overkant av 100 ved bruk av lansoprazol og i overkant av 50 ved bruk av pantoprazol (13). Årsakssammenhengen er ikke verifisert i de fleste av disse tilfellene, og tallene i denne databasen er absolutte og sier ikke noe om insidensen av en mulig bivirkning*.

Flere studier har sammenlignet eventuelle ulikheter i effekt og bivirkninger ved de respektive protonpumpehemmerne. Vi har ikke funnet studier som har undersøkt eventuelle forskjeller mellom de respektive protonpumpehemmerne med hensyn til risiko for forvirring. Vi har heller ikke funnet noen nærmere forklaring på hvorfor forvirring oppstår ved bruk av preparater i denne gruppen. Studier som har sammenlignet ulike protonpumpehemmere viser generelt liten forskjell i rapporterte bivirkninger mellom esomeprazol og omeprazol, lansoprazol og omeprazol eller pantoprazol og omeprazol (9).

Konklusjon
I følge Felleskatalogen er forvirring en sjelden bivirkning ved bruk av esoperazol, omeprazol og lanzoprozol. WHOs bivirkningsdatabase inneholder rapporter om forvirring ved bruk av alle protonpumpehemmere markedsført i Norge.

* WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Brosset A, Nouaille Y et al. Confusional states and delirium in the aged. Iatrogenic origins, epidemiological aspects. Psychologie Medicale 1993; 25(8): 775-7.
  2. Drugline database (Sverige) 2004; spm.nr. 20998.
  3. Welage LS, Berardi RR. Evaluation of omeprazole, lansoprazole, pantoprazole, and rabeprazole in the treatment of acid-related diseases. J Am Pharm Assoc (Wash); 2000. 40(1): 52-62.
  4. Felleskatalog. http://www.felleskatalogen.no/ (Lest: 06.08.2008).
  5. Szumny D, Chlebda E et al. Atypical use and rare adverse events. Gastroenterologia Polska 2004; 13(1 Xpp 35-40).
  6. Thomson AB. Are the orally administered proton pump inhibitors equivalent? A comparison of lansoprazole, omeprazole, pantoprazole, and rabeprazole. Curr Gastroenterol Rep 2000; 2(6): 482-93.
  7. Calabrese C, Fabbri A et al. Long-term management of GERD in the elderly with pantoprazole. Clin Interv Aging 2007; 2(1): 85-92.
  8. Arnold R. Safety of proton pump inhibitors - An overview. Aliment Pharmacol Ther Suppl 1994; 8(1): 65-70.
  9. Aronson JK, editor. Meyler's side effects of drugs 2006; 15th ed.; vol.5: s. 2975.
  10. Castot A, Bidault I et al. Side effects with omeprazole. A survey by the French ADR regional monitoring centres. Therapie; 1993. 48(5): 469-474.
  11. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nexium, Lanzo Melt, Losec, Somac. http://www.legemiddelverket.no/spc (Lest: 06.08.2008).
  12. Drugline database (Sverige) 1998; spm.nr. 17214.
  13. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 08.08.2008.