Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Parenteralt jerntilskudd og graviditet



Fråga: En kvinne har over en periode fått 9 injeksjoner med Cosmofer (jern(III)hydroksid-dekstrankompleks). Hun ble gravid underveis i behandlingen, og er nå gravid i 4.uke. Legen spør om det er grunn til å frykte skade på fosteret, og om parenteralt jerntilskudd tidlig i graviditeten er indikasjon for svangerskapsavbrudd.

Svar: Muntlig svar til legen ble gitt samme dag. Det ble henvist til en kilde som konkluderer med at det ikke er bekreftet i prospektive studier at rutinemessig jerntilskudd til gravide kan føre til økt forekomst av medfødte misdannelser (1a). Bruk av jern i svangerskapet er ingen indikasjon for svangerskapsavbrudd, selv ikke når det er snakk om overdosering (1b).

Ytterligere kommentarer
Kvinnen det gjaldt her hadde fått ni doser parenteralt jern intravenøst, hver på 100 mg Fe3+. Minst en av injeksjonene var gitt før kvinnen ble gravid. Doseringen er i samsvar med det som i følge preparatomtalen er anbefalt ved jernmangel (2).

Preparatomtalen (2) angir at Cosmofer ikke bør anvendes under første trimester men kan brukes under andre og tredje trimester og under amming, hvis oral jernbehandling er ineffektiv eller ikke er mulig. En annen kilde angir at jernpreparater kan brukes uten risiko for fosterskade selv tidlig i graviditeten. Her henvises det til det svenske Medicinska Födelseregistret der det er registrert 9378 barn født av mødre som har rapportert bruk av jernpreparater tidlig i graviditeten. Frekvensen av barn med misdannelser i denne populasjonen er normal (3,4 %) (3).

Cosmofer inneholder Fe3+ bundet til et dekstrankompleks. Bruk av parenteralt jerntilskudd gitt som sukrosekompleks (Venofer) tidlig i svangerskapet er tidligere utredet ved RELIS (4). I følge denne utredningen viste data fra et begrenset antall graviditeter ingen alvorlige bivirkninger etter jernsukrose verken under graviditet eller på helsen til foster/nyfødt barn. Ingen velkontrollerte studier på gravide kvinner er tilgjengelig til nå. Dyrestudier viser ingen direkte eller indirekte skader ved graviditet, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Det er ingen av kildene som er brukt her som angir at ulike jernkomplekser (sukrose og dekstran) er forskjellige med hensyn til risiko for skadelige effekter på fosteret.

Skader på befruktet egg eller embryo inntil ca. 3 uker etter befruktning (ca. 5 uker etter begynnelse av siste menstruasjon) fører oftest til spontan abort, mens senere skader enten kan gi abort eller teratogen effekt. Små eller større strukturelle misdannelser forekommer hos ca. 4-5 % av alle barn. Halvparten oppdages ved fødselen og resten vanligvis i løpet av det første leveåret. I tillegg kommer ulike funksjonelle forstyrrelser uten misdannelser og defekter i mental utvikling. Sannsynligvis er xenobiotika ansvarlig for bare en liten del av fosterskadene (1b).

Oppsummering
Parenteralt jerntilskudd anbefales ikke i første trimester. Det foreligger imidlertid ikke studier som tilsier at bruk av jerntilskudd utgjør særlig risiko for fosteret, og behandlingen er ingen indikasjon for svangerskapsavbrudd. I det aktuelle tilfellet er legemidlet brukt så tidlig i graviditeten at en eventuell skade trolig ville ha ført til spontanabort.

Referenser:
  1. Schaefer C, editor. Drugs during pregnancy and lactation 2007; 2nd ed.: a: 477-8, b: 552-3.
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) CosmoFer. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 18. februar 2009).
  3. http://www.janusinfo.se/gravreg/
  4. RELIS database 2008; spm.nr. 1736, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)