Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Azitromycin i tidlig graviditet



Fråga: En kvinne som fikk engangsbehandling med Azitromax (azitromycin) mot klamydia har i ettertid blitt usikker på om hun var gravid på dette tidspunktet. Pasienten er nå i 12. svangerskapsuke, og er bekymret for eventuell fosterskadelige effekter som følge av legemiddelbruken. Legen spør om hva som er kjent om risiko ved bruk av azitromycin under graviditet.

Svar: Organdannelsen foregår i hovedsak fra 3.-11. uke etter befruktning (5.-13. svangerskapsuke), og skadelig legemiddelpåvirkning i løpet av denne perioden kan enten gi spontantabort eller fosterskade. En fosterskade som oppstår før denne perioden vil som regel føre til spontanabort (1).

Azitromycin og graviditet
Dyrestudier
Studier på rotter og mus har ikke vist fosterskadelige effekter ved bruk av daglige doser azitromycin opp mot hva som er toksisk for mordyret (2).

Humane data
Det er begrenset dokumentasjon på bruk av azitromycin i humane svangerskapet og dermed en viss usikkerhet rundt bruken. Data tyder imidlertid på at azitromycin brukes av en del gravide. I en italiensk reseptregisterstudie var azitromycin det 11. hyppigst foreskrevne legemidlet under graviditet, tilsynelatende brukt i 628 av totalt over 30 000 svangerskap (3). Flere studier har undersøkt den terapeutiske effekten av azitromycin under graviditet, men de fleste har ikke rapportert på svangerskapsutfall (4). Studier som har sammenlignet effekt og sikkerhet ved bruk av azitromycin med amoksicillin og/eller erytromycin hos gravide fant ingen forskjell i svangerskapsutfall mellom legemidlene (5,6).

Det finnes også noen få studier som primært har undersøkt føtal sikkerhet ved maternal bruk av azitromycin. I en større observasjonsstudie som undersøkte svangerskapsutfall etter maternal bruk av en rekke legemidler ble det registrert data på elleve gravide eksponert for azitromycin i første trimester. Utfallet var 10 friske barn født til termin og en selvvalgt abort (2).

En annen studie inkluderte 123 kvinner som hadde brukt azitromycin i løpet av svangerskapet, hvorav 88 hadde brukt legemidlet i første trimester. I 82 % av tilfellene var indikasjonen luftveisinfeksjon, mens i resten av tilfellene dreide det seg om urogenitale sykdommer. Det var to kontrollgrupper, en med kvinner med samme indikasjon men som brukte andre antibiotikum og en med friske gravide som hadde brukt kjente ikke-teratogene stoffer. Forfatterne fant ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til misdannelser, spontanabort eller andre fosterskadelige effekter. Studien hadde statistisk styrke til å med 80 % sikkerhet kunne påvise en eventuell 4,5 ganger økt risiko for større misdannelser (4).

I en mindre studie som undersøkte svangerskapsutfall etter bruk av makrolider i første trimester hos 118 kvinner, hadde 32 brukt azitromycin. Forfatterne fant ingen økt forekomst av medfødte misdannelser eller spontanabort etter bruk av makrolider sammenlignet med svangerskapsutfall hos henholdsvis kvinner som hadde brukt andre antibiotika og kvinner som hadde vært eksponert for kjente ikke-teratogene stoffer (7).

Det Svenske Medisinske Fødselsregisteret inneholder data på 54 barn hvis mødre har oppgitt å ha brukt azitromycin tidlig i graviditet. Et barn hadde polydaktyli, et hadde syndaktyli, et hadde ustabil hofte og et hadde pulmonalstenose. Den samme kilden konkluderer med at man bør unngå bruk av azitromycin i første trimester på grunn av begrenset datamateriale, men at tilgjengelige data ikke tyder på økt risiko for misdannelser. Det angis videre at eksponering i første trimester ikke gir indikasjon for svangerskapsavbrudd (8).

En nylig publisert retrospektiv kohorte-studie har det til nå største datamaterialet på sikkerhet ved bruk av azitromycin under graviditet. Forfatterne sammenlignet forekomst av større misdannelser hos barn hvis mødre hadde brukt ciprofloksacin, azitromycin, doksycyklin eller amoksicillin (N=24 521) under svangerskapet med barn hvis mødre hadde brukt erytromycin (N=2128) og barn hvis mødre ikke hadde brukt noe antibiotikum (N=3400). Ingen av legemidlene var assosiert med økt risiko for større misdannelser. Av 1459 gravide pasienter som hadde brukt azitromycin (uten å ha brukt ciprofloksacin) hadde 559 brukt azitromycin i løpet av første trimester (9).

Konklusjon
Tilgjengelig data gir ikke holdepunkter for at azitromycin er fosterskadelig.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Lest: 29.03.2009).
  2. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed.: 158-9.
  3. Gagne JJ, Maio V et al. Prescription drug use during pregnancy: a population-based study in Regione Emilia-Romagna, Italy. Eur J Clin Pharmacol 2008; 64: 1125-32.
  4. Sarkar M, Woodland C et al. Pregnancy outcome following gestational exposure to azithromycin. BMC Pregnancy Childbirth 2006; 6(18): 1-5.
  5. Rahangdale L, Guerry S et al. An observational cohort study of Chlamydia trachomatis treatment in pregnancy. Sex Trans Dis 2006; 33(2): 106-10.
  6. Pitsouni E, Iavazzo C et al. Single-dose azithromycin versus erythromycin or amoxicillin for Cglamydia trachomatis infection during pregnancy: a meta-analysis of random controlled trials. Int J Antimicrobial Agents 2007; 30(3): 213-21.
  7. Bar-Oz B, Diav-Citrin O et al. Pregnancy outcome after gestational exposure to the new macrolides: a prospective multi-center observational study. Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol 2008; 141(1): 31-4.
  8. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. Azitromycin. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (Sist oppdatert 01.09.2007).
  9. Cooper WO, Hernandez-Diaz S et al. Antibiotics potensially used in response to bioterrorism and the risk of major congenital malformations. Paediatr Perinat Epidemiol 2009; 23(1): 18-28.