

Kan hasjrøyking tidlig i svangerskapet gi misdannelser?
Fråga: En ung kvinne har røkt hasj ca 6 ganger i svangerskapeuke 5-6. Legen spør om det er risiko for misdannelser.
Svar: Marijuana, hasj eller cannabis er naturlig forekommende substanser som når de røkes har hallusinogene effekter. Den viktigste psykoaktive forbindelsen er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). En kommersielt tilgjengelig oral formulering (dronabinol) finnes i USA til bruk som antiemetikum.
Bruk av hasj under graviditet er ikke uvanlig, men effektene dette kan ha på svangerskapet og fosteret er ikke klarlagt. Noe av bakgrunnen for dette er den sterke assosiasjonen mellom mellom bruk av hasj og tobakk, alkohol, ulike legemidler, samt en livsstil som i seg selv kan være uheldig for svangerskap og foster/barn. Det er motstridende data når det gjelder effekt av hasj på risiko for for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt. Det er ikke påvist økt forekomst av karakteristiske strukturelle misdannelser hos barn etter eksponering av hasj i fosterlivet (Briggs s 1106), heller ikke i dyrestudier med langt høyere eksponering enn det fosteret utsettes for når mor røker hasj. Den mulige negative effekten av hasj på fosterets vekst antas å skyldes lignende mekanismer som for tobakk, altså redusert føtal oksygenering på grunn av økt dannelse av karboksyhemoglobin. Placental blodgjennomstrømning kan også bli nedsatt ved at morens hjertefrekvens samt blodtrykk øker ved røking av hasj (Micromedex Reprotox). En studie viste økt risiko for akutt nonlymfocytisk leukemi (ANLL) hos barn som ble eksponert for marijuana pre- og postnatalt, men en senere studie av 517 barn med ANLL støttet ikke dette funnet. Det er videre rapportert en assosiasjon mellom maternal marijuanabruk i første trimester og nevroblastom hos barnet (odds ratio 4.8, 95 % konfidensintervall 1.6-16.5), men her trengs det mer dokumentasjon.
Konklusjon
Effektene av hasj på foster, fødsel og forekomst av sykdommer senere i livet er ikke klarlagt. Risiko for lav fødselsvekt og for tidlig fødsel kan ikke utelukkes. Risikoen for misdannelser anses som svært lav.
- Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed.: 1098-1110.
- Klasco RK (Ed): Reprotox. [Navn på monografi]. REPRORISK® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (07. april 2009).