Frågedatum: 2009-04-27

RELIS database 2009; id.nr. 1918, RELIS Nord-Norge

Bruk av kreatin hos kroppsbygger med diabetes type II

Fråga: En pasient med diabetes mellitus type II er kroppsbygger og ønsker å bruke kreatinmonofosfat. Pasienten bruker i tillegg til perorale antidiabetika (glibenklamid og metformin) følgende legemidler: Albyl-E (acetylsalisylsyre), Amlodipin (amlodipin), Cozaar Comp Forte (losartan og hydroklortiazid) og Simvastatin (simvastatin). Legen spør om kreatinmonofosfat er å anbefale ovenfor denne pasienten, eller om det kan ha uheldige effekter sett ut fra at han har diabetes og bruker flere andre legemidler. Legen oppgir at pasienten har normal nyrefunksjon med kreatinin, urea og fosfatverdier innenfor referanseområdene.

Svar: Kreatin og effekt på muskulaturen
Kreatin er et endogent stoff som produseres i lever, nyrer og pankreas, og spiller en viktig rolle i muskelcellenes energiomsetning. I tillegg til endogen syntese, inntas kreatin også gjennom kosten, hovedsakelig via kjøtt, kylling og fisk. Vanlig inntak gjennom kosten er om lag 1-2 g per dag (1,2).

Flere studier antyder at tilskudd av kreatin kan være nyttig ved enkelte typer høyintensiv trening, mens for andre treningstyper er effekten usikker. På grunn av ulik metodologi, motstridende resultater og generelt få inkluderte pasienter i de studiene som er gjort på bruk av kreatin ved trening er det foreløpig usikkert hvilke personer som vil kunne ha nytte av kreatintilskudd. Høyere kreatinnivå skal i teorien øke kroppens evne til å fornye ATP for korte 10-20 sekunders kraftanstrengelser og forbedre gjendannelse av fosfokreatin under rekonvalesens etter hard trening. De fleste kliniske studiene antyder at hovedårsaken til økt muskelvolum ved bruk av kreatin er økt cellulær vannretensjon, og at denne effekten er kortvarig (2).

Kreatin er klassifisert som et kosttilskudd i Norge, og er tillatt av Den Internasjonale Olympiske Komité (1,2).

Kreatin og bivirkninger
Selv om kreatin er et endogent stoff, kan man ikke utelukke at tilskudd i mengder utover kroppens behov over tid kan ha uheldige effekter. De vanligste bivirkningene av kreatin oppgis å være kvalme, diaré og andre gastrointestinale plager, kramper i muskulaturen og hodepine. Dehydrering er også beskrevet, og det er derfor viktig å sørge for adekvat væskeinntak. Det foreligger noe dokumentasjon som har gitt grunn til bekymring for at høye doser kreatin kan påvirke nyre-, lever- og hjertefunksjonen, men en sikker assosiasjon mellom alvorlige bivirkninger og kreatinbruk er ikke etablert (1,2).

Påvirkning av hjerte-karsystemet
Kreatin kan teoretisk gi økt blodtrykk på grunn av vannretensjon. En nylig publisert studie fant imidlertid ingen effekt på blodtrykket ved inntak av 20 gram kreatin daglig i fem dager (2).

Preliminær dokumentasjon indikerer at kreatin kan ha gunstig effekt på kolesterol med en moderat nedgang i VLDL og total kolesterol (2).

Det er rapportert om et tilfelle av atrieflimmer hos en 30-åring som tok kreatin som muskelbyggende tilskudd. Pasienten startet med et kreatinpulver i en ladningsdose på 20 gram daglig i 5 dager, deretter 2,5 gram daglig i en måned. Kreatin ble så seponert på grunn av kramper og diaré. En måned senere startet pasienten på nytt med kreatin i en annen formulering. I perioden med ladningsdose utviklet pasienten dyspné og palpitasjoner, og han fikk diagnostisert atrieflimmer. Hvordan kreatin potensielt kan forårsake rytmeforstyrrelser er ukjent. Teoretisk kan endringer i elektrolyttbalanse som følge av kreatinindusert dehydrering eller diaré føre til ledningsforstyrrelser og arytmier. I dette tilfellet hadde imidlertid pasienten normale elektrolytter (2).

Effekt på blodsukkeret
Vi har ikke funnet rapporter om uheldige effekter av kreatintilskudd på blodsukkerreguleringen. Tilgjengelig dokumentasjon tyder tvert imot på at kreatin kan ha en positiv effekt på glukoseopptak, hovedsakelig hos individer som lider av insulinresistens. Det foreligger studier som konkluderer med at kreatin stimulerer til økt syntese av glukosetransportproteinet GLUT-4 og økt akumulering av glykogen i humant muskelvev, forutsatt økt aktivitetsnivå. Flere studier har også funnet positiv effekt av kreatin ved hyperglykemi (3-5). En studie fant forbedret glukosetoleranse dersom kreatin tas sammen med protein (3). Det pågår for tiden kliniske studier som undersøker om kreatin kan ha en positiv effekt hos pasienter med diabetes type II (4).

Nyrefunksjon
Kreatin kan potensielt skade nyrefunksjonen, men dette synes sjeldent å berøre personer som i utgangspunktet har normal nyrefunksjon. En kilde angir at det i flere studier med daglig inntak av 5-20 gram kreatin ikke er påvist endringer i nyrefunksjonen. Det er imidlertid publisert en kasuistikk på akutt interstitiell nefritt og fokal tubulær skade hos en pasient som hadde brukt 20 gram kreatin daglig i 4 uker. Nyresvikt med rabdomyolyse er også rapportert hos personer som i tillegg til kreatin har tatt andre prestasjonsfremmende midler. På grunn av usikkerhet rundt risiko for å utvikle nyresykdom ved bruk av kreatin, frarådes samtidig bruk av potensielt nefrotoksiske legemidler. En kilde fraråder bruk av kreatin hos pasienter som har etablert nyresykdom eller hos pasienter som har sykdommer som disponerer for nyresykdom, som for eksempel diabetes (2).

Interaksjon med laboratorieverdier
Kreatin omdannes irreversibelt til kreatinin og tilskudd av kreatin kan derfor gi forhøyet nivå av serumkreatin selv ved normal nyrefunksjon. Dette kan gjøre monitorering av nyrefunksjonen vanskelig, med usikkerhet om forhøyet serumkreatinin skyldes kreatininntaket eller reelt nedsatt nyrefunksjon (2).

Vurdering
Foreløpig dokumentasjon tyder på at kreatintilskudd kan ha gunstig effekt på blodsukkerreguleringen. Man bør imidlertid avvente resultat fra kliniske studier på diabetespasienter, før man kan trekke noen konklusjon om eventuell gunstig effekt i denne pasientgruppen.

Noen data tyder på at kreatintilskudd kan øke risikoen for å få nedsatt nyrefunksjon, og man bør i hvert enkelt tilfelle vurdere nytten ved bruk av slike kosttilskudd opp mot usikkerheten rundt risikoen for alvorlige bivirkninger. Denne pasienten har diabetes og høyt blodtrykk, som er risikofaktorer med tanke på nedsatt nyrefunksjon. Pasienten bruker også en angiotensin II- antagonist, noe som tilsier at man bør være ekstra oppmerksom ved eventuell dehydrering ved bruk av kreatin.

Det er etter vår vurdering i utgangspunktet grunn til å være tilbakeholden med bruk av kreatin hos denne pasienten. Dersom pasienten likevel velger å bruke kreatin er det viktig at nyrefunksjonen monitoreres nøye, noe som kan by på utfordringer ettersom inntak av kreatin kan påvirke serumkreatininmålingene.

1. RELIS database 2007; spm.nr. 2269, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
2. Natural Medicines Comprehensive Database. Creatine. http://www.naturaldatabase.com/ (Lest 27.04.2009).
3. Derave W, Eijnde BO et al. Combined creatine and protein supplementation in conjunction with resistance training promotes muscle GLUT-4 content and glucose tolerance in humans. J Appl Physiol 2003; 94(5): 1910-6.
4. Gualano B, Artioli GG et al. Exploring the therapeutic role of creatine supplementation. Amino Acids 2009 Mar 1. (Epub ahead of print).
5. Gualano B, Novaes RB et al. Effects of creatine supplementation on glucose tolerance and insulin sensitivity in sedentary healthy males undergoing aerobic training Amino Acids 2008; 34(2): 245-50.