Antidepressiva og benzodiazepiner ved amming
Fråga: En kvinne som fikk barn for et halvt år siden fikk en del komplikasjoner i forbindelse med fødselen, og har i etterkant av dette vært deprimert. Hun har tidligere (før svangerskapet) brukt Valium (diazepam) tabletter 10 mg en gang i blant. Legen ønsker generell informasjon om antidepressiva og amming, og også om benzodiazepiner og amming.
Svar: Postpartum depresjon er i seg selv en risikofaktor både for mor og for barn, og amming er ingen kontraindikasjon for antidepressiv behandling av mor dersom dette anses nødvendig. Amming gir også mange helsemessige gevinster for både mor og barn. Mors legemiddelbruk kan imidlertid påvirke barnet, da de fleste legemidler passerer over i morsmelken i større eller mindre grad, avhengig av de farmakokinetiske egenskapene til den enkelte legemiddelsubstans (1).
SSRI og amming
I en oppsummering gjort av det kanadiske Motherisk Program i 2008 vises det til at selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI) generelt gjenfinnes i svært lave mengder i morsmelk. Samtidig er det publisert flere kasuistikker som beskriver søvnforstyrrelser, kolikk, irritabilitet, redusert matinntak og søvnighet hos diebarn hvis mødre hadde bruke SSRI. Fluoksetin er det SSRI som har vært lengst på markedet, og dette kan være en grunn til at de nevnte kasuistikkene i hovedsak gjelder bruk av fluoksetin (1). Når det gjelder andre SSRI'er har målinger av paroksetin og sertralin i serum hos diebarn eksponert via morsmelk vist lave eller ikke påvisbare konsentrasjoner. Flere kilder, blant annet en oversiktsartikkel fra 2009, anbefaler derfor paroksetin eller sertralin til ammende som trenger antidepressiv behandling. Valg av legemiddel må imidlertid også gjøres på bakgrunn av eventuell erfaring med tidligere behandling. Det anbefales å starte med laveste effektive dose, øke langsomt, tilstrebe monoterapi, og monitorere både mor og barn nøye med tanke på uønskede effekter (2).
Benzodiazepiner og amming
Når det gjelder benzodiazepiner varierer graden av overgang til morsmelk fra ca 1 % for oksazepam til ca 8 % for alprazolam. Noen benzodiazepiner har imidlertid lang halveringstid (t1/2), og det er risiko for akkumulering særlig hos små barn, der metabolismekapasiteten kan være begrenset (1). For eksempel har diazepam en t1/2 på 20-50 timer hos voksne. Hos barn varierer t1/2 med alderen, fra ca 30 timer hos fullbårne nyfødte til ca 20 timer ved 1 års alder . Diazepam har også en farmakologisk aktiv metabolitt med omtrent dobbelt så lang t1/2 som modersubstansen (3). Dersom benzodiazepiner likevel anses som et behandlingsalternativ hos kvinner som ammer bør det velges en substans som har kort t1/2 og som ikke har aktive metabolitter. Oksazepam (t1/2 ca 10-15 timer) kan således være et alternativ (4). RELIS har tidligere konkludert med at enkeltdoser av benzodiazeopiner er forenlig med amming, men at tilbakeholdenhet anbefales. Gjentatt dosering anbefales ikke på grunn av risikoen for akkumulering. Letargi og vekttap er rapportert hos diebarn (5).
Oppsummering
Bruk av SSRI vil i de fleste tilfeller være forenlig med amming. Paroksetin og sertralin passerer i liten grad over i morsmelk, og kan være å foretrekke fremfor andre substanser i gruppen. Enkeldoser av et benzodiazepin med kort halveringstid kan være forenlig med amming, men generelt anbefales tilbakeholdenhet med benzodiazepiner på grunn av risiko for akkumulering og uheldig påvirkning av barnet.
- Moretti ME. Psychotropic drugs in lactation - Motherisk update. Can J Clin Pharmacol 2008; 15(1): e49-57.
- diScalea TL, Wisner KL. Antidepressant medication use during breastfeeding. Clin Obst Gyn 2009; 52(3): 483-97.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Vival. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 16.10.2006).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Sobril. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 15.09.2005).
- RELIS database 2009; spm.nr. 3166, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)