Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Hypertensjonsbehandling i første trimester



Fråga: En kvinne med essensiell hypertensjon er gravid i første trimester. Legen spør hvilke antihypertensiva som kan brukes.

Svar: Antihypertensiva til gravide
En tidligere RELIS-utredning konkluderer med at metyldopa regnes som førstevalg ved behandling av hypertensjon hos gravide (1-vedlagt). Metyldopa påvirker ikke hjertefunksjonen og heller ikke blodgjennomstrømningen i uterus eller nyrer. Tilgjengelige data tilsier heller ikke at bruk av metyldopa er forbundet med risiko for barnet (2,3).

Ved behov for betablokkere kan labetalol (alfa- og betablokker), propranolol (beta1-/beta2-blokker) og metoprolol (beta1-blokker) brukes. Disse har vært lenge på markedet og anses som trygge. Det anbefales imidlertid at man er ekstra oppmerksom på betablokkereffekter som nedsatt hjertefrekvens, hypoglykemi og respirasjonsproblemer, spesielt hos premature nyfødte, hvis mor har bruk betablokker helt frem til fødselen (3).

Kalsiumantagonister er ansett som andrevalg, mens tiazider og også andre diuretika ikke anses som egnet antihypertensiv behandling hos gravide. ACE-hemmere og Angiotensin II-antagonister (AT II-antagonister) er absolutt kontraindisert ved graviditet på grunn økt risiko for blant annet nyreskader, vekstretardasjon og fosterdød, spesielt ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Nye data tyder også på økt risiko for ulike misdannelser (nyrer og urinveier, hjerte-kar, CNS) ved eksponering i første trimester (1-4).

Intervensjonsgrenser og behandlingsmål
I en oversiktsartikkel diskuteres ulike aspekter ved behandling av hypertensjon hos gravide. Det påpekes at det ikke er dokumentert at antihypertensiv behandling forebygger preeklampsi hos kvinner med kronisk hypertensjon eller med svangerskapshypertensjon. Kronisk hypertensjon hos gravide anses behandlingstrengende dersom blodtrykket overstiger 160-170/90-110 mmHg, med noe varierende intervensjonsgrensene i ulike terapianbefalinger. Behandlingsmålet settes til et nivå som minimaliserer maternal risiko for kardio- og cerebrovaskulære hendelser, vanligvis 140-155/90-115 mmHg, altså noe høyere enn behandlingsmål for ikke-gravide hypertonikere. Mange kvinner vil oppleve at blodtrykket faller i graviditeten, og at behovet for medikamenter derfor avtar. Forfatterne anbefaler metyldopa som førstevalg hos gravide ved kronisk hypertensjon. Det understrekes at det mangler adekvate humane studier for de fleste antihypertensiva når det gjelder bruk under graviditet,og at legemidler bare bør gis dersom nytteeffekten for mor veier opp for risikoen for barnet (4).

I følge Norsk legemiddelhåndbok er intervensjonsgrensen for behandling av kronisk hypertensjon hos gravide et diastolisk trykk på 100 mmHg. Behandlingsmålet er 90-100 mmHg diastolisk for å unngå komplikasjoner hos moren. Blodtrykket bør ikke senkes for mye eller for brått da dette vil kunne påvirke placentaperfusjonen i negativ retning (2).

Konklusjon
Metyldopa anses som førstevalg ved behandling av hypertensjon hos gravide. Betablokkere som labetalol, metoprolol og propranolol kan også brukes. Kalsiumblokkere anses å være andrevalg, tiazider anbefales ikke, og ACE-hemmere og AT II-antagonister er absolutt kontraindisert ved graviditet.

Referenser:
  1. RELIS database 2010; spm.nr. 4067, RELIS Øst. (www.relis.no/database)
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (19.05.2010).
  3. Schaefer C, editor. Drugs during pregnancy and lactation 2007; 2nd ed.: 193-210.
  4. Podymow T, August P. Update on the use of antihypertensive drugs in pregnancy. Hypertension 2008;52:960-9.