Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


NSAIDs og kryssallergi



Fråga: En pasient som har vært forkjølet tok sin aller første Ibux (ibuprofen) forleden, tok også én i går. I går kveld fikk hun raskt innsettende hevelse periorbitalt bilateralt. Ingen anafylaksi. Kommer i dag til kontoret, vurderes som allergisk reaksjon, sannsynligvis på ibuprofen. Hun er også allergisk mot pollen og katt. I forhold til evt kryssallergi mot andre NSAIDs; skal dette testes på noe vis (blodprøve eller lignende)? Hun er ung, og vil sannsynligvis hun ønske å bruke NSAIDs ved en senere anledning.

Svar: Det er rapportert om to ulike hypersensitivitetsreaksjoner ved bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs); en immunologisk mediert hypersensitivitetsreaksjon som i verste fall kan manifesteres som anafylaktisk reaksjon, og en ikke-immunologisk (pseudoallergisk) reaksjon relatert til hemming av syklooksygenase (COX) som kan arte seg i form av urtikaria og/eller bronkokonstriksjon men også som periorbitalt ødem (1-6).

Ikke-immunologiske reaksjoner opptrer typisk hos pasienter med underliggende astma, kronisk rhinosinusitt, nasale polypper eller kronisk urtikaria. Siden den ikke-immunologiske reaksjonen er relatert til COX hemming er alle NSAIDs kontraindisert. Om pasienten har hatt en immunologisk mediert reaksjon, antar man at den er IgE-mediert og utløst av et spesifikt NSAID, og i så tilfelle kan trolig et NSAID med liten grad av kjemisk strukturlikhet med det utløsende NSAID forsøkes (5,6).

Dessverre er det ingen enkel måte å undersøke hvilken type reaksjon pasienten har hatt. Ingen in vitro- eller hudtester er kommersielt tilgjengelig. Provokasjonstest er den eneste sikre måten å diagnostisere NSAIDs sensitivitet, men provokasjonstesting er ikke uten risiko. Informasjonen man får ut fra en slik test må veies mot risikoen for pasienten i hvert enkelt tilfelle. Flere kilder anbefaler derfor ikke provokasjonstesting for å bestemme om en pasient er allergisk til NSAIDs eller ikke kun fordi pasienten har en episoder som antyder det. Hvis en pasient på den andre siden har en medisinsk indikasjon for NSAIDs terapi (for eksempel kardiovaskulære risikofaktorer, hjertesykdom, kronisk inflammatorisk tilstand eller artritt) kan det være rett å utrede videre for å få en spesifikk diagnose. Informasjonen kan da eventuelt brukes til å bestemme hvilke NSAIDs pasienten trygt kan ta, eller å desensitivisere pasienten til et NSAID som da tas daglig (4-6).

Flere kilder anbefaler at pasientene unngår alle NSAIDs hvis symptomene enten var uttalte eller hvis man er usikker på hvilken type reaksjon pasienten hadde, inntil videre evaluering kan gjøres. Henvisning til allergolog/immunolog med erfaring i legemiddelallergi er anbefalt for pasienter som trenger videre evaluering (5,6).

Provokasjonstester gjøres vanligvis av allergolog eller lungespesialist med erfaring i å takle resulterende symptomer, og i en setting hvor nødvendige legemidler, hjelpemidler og støttepersonale er tilgjengelig.

Konklusjon
Det er ingen kommersielt tilgjengelige in vitro - eller hudtester for diagnostisering av NSAIDs sensitivitet. Provokasjonstesting er den eneste sikre måten å diagnostisere NSAIDs sensitivitet. Risikoen-nytte ved en slik test må vurders i hvert enkelte pasienttilfelle.

Referenser:
  1. Aronson JK, editor. Meyler's side effects of drugs 2010; 15th ed.; Analgesics and anti-inflammatory drugs: 231.
  2. Brunton LL et al, editors. Goodman & Gilman's The pharmacological basis of therapeutics 2005; 11th ed. s 685.
  3. Sànchez-Borges M. NSAID hypersensitivity (respiratory, cutaneous, and generalized anaphylactic symptoms). Med Clin North Am 2010; 94(4): 853-64, xiii. Epub 2010 May 13.
  4. Viola M, Quaratino D et al. Cross-reactive reactions to nonsteroidal anti-inflammatory drugs. Curr Pharm Des 2008; 14(27): 2826-32.
  5. Simon RA. Diagnostic challenge avd desensitization protocols for NSAID reactions. In: UpToDate, Franklin Adkinson N (section ed), http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 14.10.2009)
  6. Simon RA. NSAIDs (including aspirin): Allergic and pseudoallergic reactions. In: UpToDate, Franklin Adkinson N (section ed), http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 11.05.2010)