Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Har magnesiumsitrat bedre absorpsjon/virkning enn magnesiumoksid?



Fråga: En farmasøyt spør om det finnes dokumentasjon/studier som viser at magnesiumsitrat har bedre virkning/absorpsjon enn magnesiumoksid, slik at man trenger mindre doser av sitratet for å oppnå samme virkning som av oksidet?

Svar: Magnesiumabsorpsjon og biotilgjengelighet er avhengig av ulike variable, deriblant type magnesiumsalt/forbindelse, tilstedeværelse av andre næringsstoffer eller substanser som kan påvirke magnesiumopptaket eller homeostasen (1). Magnesium absorberes langsomt, også når saltet er lettløselig, og absorpsjonen fra gastrointestinaltrakten oppgis generelt å være 15-30 %. Magnesiumsitrat og magnesiumoksid har ulik løselighet i vann, henholdsvis 1:50 og 1:10 000, og magnesiumoksid er dermed mer tungtløselig (2). Magnesiumoksid har imidlertid bedre løselighet i fortynnet syre (tilsvarende fysiologisk forhold i gastrointestinaltraktus) enn i vann (3), det er dermed ikke gitt at forskjeller i vannløselighet gir noen reell forskjell i biotilgjengelighet. Mens noen studier har funnet at lettløselige salter med organiske anioner kan ha større biotilgjengelighet enn magnesiumoksid, har andre studier ikke funnet dette (3).

Vi har funnet et par studier som har undersøkt absorpsjonen og biotilgjengeligheten av magnesiumsitrat versus magnesiumoksid:

Walker og medarbeidere gjennomførte en randomisert, dobbeltblind placebo-kontrollert studie med 46 friske, frivillige personer, hvor de sammenlignet relativ biotilgjengelighet til tre magnesiumpreparater (aminosyre-chelat, sitrat og oksid) etter inntak av 300 mg magnesium daglig over en periode på 60 dager. Det ble tatt urin-, blod- og spyttprøve umiddelbart etter inntak (baseline), 24 timer etter inntak (akutt tilskudd) og etter 60 dager (kronisk tilskudd). Data på mengde magnesium utskilt i urinen indikerer at tilskudd med magnesiumsitrat gir bedre absorpsjon ved 60 dager sammenlignet med oksidsaltet. Magnesiumsitrat ga også høyere gjennomsnittlig magnesiumkonsentrasjon i plasma og spytt, sammenlignet med magnesiumoksid, både etter 24 timer og 60 dager. Gjennomsnittlig magnesiumkonsentrasjon i erytrocyttene viste imidlertid ingen forskjell mellom de ulike magnesiumpreparatene. Tilskudd av magnesiumoksid viste ingen forskjell sammenlignet med placebo. Forfatterne konkluderer med at magnesiumsitrat gir bedre biotilgjengelighet enn magnesiumoksid. Resultatene bør imidlertid etter vårt syn tolkes med varsomhet med hensyn til få inkluderte pasienter i de ulike gruppene, samt at det var store individuelle forskjeller og forskjellene mellom magnesiumsitrat og magnesiumoksid først ble signifikante etter eksklusjon av pasienter med verdier som viste betydelig avvik fra gjennomsnittsverdiene (1).

Lindberg og medarbeidere sammenlignet magnesiumoksid og magnesiumsitrat med hensyn på in vitro løselighet og in vivo absorpsjon i gastrointestinaltraktus. In vitrostudien viste at magnesiumoksid var tilnærmet uløselig i vann, og kun 43 % løselig i fortynnet syre. Magnesiumsitrat hadde høy løselighet i vann (55 %), og hadde også bedre løselighet i fortynnet syre sammenlignet med magnesiumoksid. Magnesiumabsorpsjonen fra de to saltene ble målt in vivo hos 17 friske, frivillige personer ved å måle økningen av magnesium i urin etter oral administrasjon. Forfatterne fant større mengder magnesium i urin etter inntak av magnesiumsitrat enn etter inntak av magnesiumoksid, og konkluderer med at magnesiumsitrat er mer løselig og har bedre biotilgjengelighet enn magnesiumoksid (4).

Oppsummering
Det er sparsomt med dokumentasjon på absorpsjon og biotilgjengelighet av ulike magnesiumsalter, og den dokumentasjonen som foreligger er beheftet med metodologiske svakheter. Det foreligger imidlertid et par studier som kan tyde på at magnesiumsitrat har bedre absorpsjon og biotilgjengelighet enn magnesiumoksid.

Referenser:
  1. Walker AF, Marakis G et al. Mg citrate found more bioavailable than other Mg preparations in a randomised, double-blind study. Magnes Res 2003; 16(3): 183-91.
  2. RELIS database 2000; spm.nr. 1553, RELIS Sør. (www.relis.no/database)
  3. RELIS database 2001; spm.nr. 1729, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  4. Lindberg JS, Zobitz MM et al. Magnesium bioavailability from magnesium citrate and magnesium oxide. J Am Coll Nutr 1990; 9(1): 48-55.