Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antipyretikum til pasient med leverproblemer og tarmbetennelse



Fråga: Kvinne i 50-årene har uspesifiserte leverproblemer og uspesifisert tarmbetennelse (trolig ulcerøs kolitt ut ifra beskrivelse), og har tidvis fått feber i forbindelse med infeksjoner der feberen har blitt et problem. Hun er på utkikk etter et antipyretikum som hun kan ta som ikke går på lever (paracet hadde visst lege rådet til å prøve å holde seg unna), eller tarm (NSAIDS kan jo forverre kolitt)? Har vi noen gode alternativer? Hvilke vil eventuelt kunne tenkes å gi minst problemer?

Svar: Godkjente antipyretika i Norge er i følge ATC-registeret ibuprofen, acetylsalicylsyre (ASA), fenazon og paracetamol (1). I følge preparatomtalene (2-5) er gastrointestinale forstyrrelser som dyspepsi, kvalme, oppkast, diare samt sårdannelse hyppig forekommende bivirkninger av ibuprofen, ASA og fenazon, og forskitighet må utvises ved behandling av pasienter med kjente gastrointestinale plager/sykdommer. Ibuprofen, fenazon og paracetamol metaboliseres i lever. Paracetamol er potensielt levertoksisk i store doser. Sikkerhetsmarginen for levertoksisitet er mindre hos personer med dårlig ernæringstilstand.

Vi har diskutert problemstillingen med klinisk farmakolog og kommet frem til at det trengs flere kliniske opplysninger før konkrete råd om valg av antipyretika til denne pasienten kan gis. Først og fremst må det reelle behovet for antipyretisk behandling avklares. Dernest er det uklart hva leverproblemene består i, og det synes heller ikke som pasienten har en diagnose på sin tarmlidelse. Kliniker må vurdere om leverfunksjonen er redusert i en slik grad at nedsatt metabolisme av aktuelle legemidler er sannsynlig. Paracetamol er generelt førstevalg når det gjelder antipyretisk behandling på grunn av den lave risikoen for gastrointestinale bivirkninger sammenlignet med andre antipyretika. Som nevnt over er paracetamol potensielt levertoksisk, men toksiske effekter ses først når glutationlagrene er tomme og metabolismen overtas av cytokrom P450-systemet som gir dannelse av en vevstoksisk metabolitt. Vi har ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt dette er aktuelt her. Hvis feber skyldes forverring av kolitt kan glukokortikoider være aktuelt, men dette må også vurderes av kliniker.

Referenser:
  1. Felleskatalog. http://www.felleskatalogen.no/ (Sist endret: 22.12.2010).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ibux. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 16.12.2009).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fenazon-Koffein. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 10.03.2008).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Aspirin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 17.10.2006).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Paracet. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 20.06.2009).