Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Litium og hyperparatyreoidisme



Fråga: Dette er et oppfølgingsspørsmål til en tidligere RELIS-utredning (1).

Det er nå funnet forhøyet paratyreoideahormon og kalsium hos denne pasienten. Nivået av paratyreoideahormon er 15 mmol/l (1,3-8,5 mmol/l) og ionisert kalsium 1,33 mmol/l (1,13-1,132 mmol/l). Legen kjenner til at litium kan gi hyperparatyreoidisme (HPT). Hvor stor er sannsynligheten for at litium kan gi HPT? Kan dette forklare pasientens magesmerter, kvalme og oppkast?

Svar: Prevalens av litiumassosiert HPT
HPT er i preparatomtalen for Lithionit beskrevet som en vanlig bivirkning av litium (>1:100) (2). Brukerhåndbok i klinisk kjemi angir at litiumbruk kan gi både hyperkalsemi og økt paratyreoideahormon (PTH) i serum (3). I litteraturen er det beskrevet flere titalls kasusrapporter om HPT ved bruk av litium (4-7). Prevalensen varierer i de ulike kildene. Et anerkjent oppslagsverk om bivirkninger angir prevalensen av HPT til 5-40 % hos pasienter under langtidsbehandling med litium, sammenliknet med mindre enn 4 % i resten av populasjonen (4). I en klinisk studie på 19 pasienter som brukte terapeutiske doser av litium i 10-20 år fikk 8 (42 %) laboratorieverdier som indikerte HPT (5). I en klinisk studie på 142 pasienter som brukte litium i minst 15 år fikk 3,6 % hyperkalsemi og HPT ble kirurgisk bekreftet hos 2,7 % av pasientene (5). I en artikkel angis det at rundt 10-15 % av litiumbehandlede pasienter får hyperkalsemi og funn som antyder HPT (6). I en annen artikkel angis prevalensen for litiumassosiert HPT til 4,3-6,3 %, mot en prevalens på 0,1-0,4 % i den generelle populasjonen (7). Forfatterne av denne artikkelen påpeker at det kan være en skjevhet (bias) i disse prevalensene siden det er sannsynlig at pasientene på litium gjennomgår en nøyere screening for HPT. En tredje artikkel angir at 10-42 % av pasienter på litium utvikler en viss grad av hyperkalsemi; 29 % av disse pasientene får også økt PTH (8).

Seponering av litium vil kunne normalisere kalsiumnivået dersom litium har vært brukt i et relativt kort tidsrom (mindre enn noen få år), mens det er mindre sannsynlighet for normalisering dersom litium har vært brukt i mer enn 10 år (9). Kirurgi (paratyreoidektomi) kan være indisert hos pasienter med HPT som ikke kan seponere litium (6,7).

HPT og gastrointestinale symptomer
Den vanligste kliniske presentasjonen av primær HPT er asymptomatisk hyperkalsemi, avdekket ved biokjemisk screening. HPT kan også gi atypiske symptomer som følge av forstyrrelser i kalsiumhomeostasen. Symptomer på hyperkalsemi er blant annet anoreksi, kvalme, forstoppelse, polydipsi, og polyuri, mens økt PTH er assosiert med nyrestein og beinsykdom. Symptomene ved primær HPT er ikke nødvendigvis relatert til kalsiumnivået, men synes å være mer vanlig hos pasienter som opplever en hurtig økning i kalsiumnivået (10). Magesmerter, om enn uvanlig, er også assosiert med primær HPT (11). Tilfeller av magesmerter, kvalme og oppkast ved litiumassosiert HPT er rapportert i litteraturen (4).

Konklusjon
HPT er en vanlig bivirkning ved langtidsbehandling med litium. Angitt prevalens av litiumassosiert HPT varierer fra 1 % til 42 % i ulike kilder. Magesmerter, kvalme, og oppkast kan være atypiske symptomer på litiumassosiert HPT. Som tidligere konkludert kan likevel ikke pasientens andre legemidler utelukkes som kilde til plagene.

Referenser:
  1. RELIS database 2011; spm.nr. 2412, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lithionit. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 20. april 2004).
  3. Stakkestad JA, Åsberg A (red.). Brukerhåndbok i klinisk kjemi 2004. http://www.uus.no/brukerhandbok/ (Lest: 15. mars 2011).
  4. Aronson JK, editor. Meyler's side effects of psychiatric drugs 2009; 1st ed.: 140-1.
  5. Klasco RK, editor. Lithium (Drug Evaluation). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (Lest: 14. mars 2011).
  6. Rizwan MM, Perrier ND. Long-term lithium therapy leading to hyperparathyroidism: a case report. Perspect Psychiatr Care 2009; 45(1): 62-5.
  7. Szalat A, Mazeh H et al. Lithium-associated hyperparathyroidism: report of four cases and review of the literature. Eur J Endocrinol 2009; 160: 317-23.
  8. Grandjean E, Aubry J-M. Lithium: updated human knowledge using an evidence-based approach. Part III: clinical safety. CNS Drugs 2009; 23(5): 397-418.
  9. Ghada E-H F, Arnold A. Pathogenesis and etiology of primary hyperparathyroidism. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 27. september 2010).
  10. Ghada E-H F, Silverberg SJ. Clinical manifestations of primary hyperparathyroidism. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 7. desember 2009).
  11. Palazzo F. Primary hyperparathyroidism. In: BMJ BestPractice. http://bestpractice.bmj.com (Sist oppdatert: 12. mai 2010)