Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Magnesium mot leggkramper



Fråga: Farmasøyt henvender seg til RELIS med en rekke spørsmål vedrørende magnesium mot leggkramper: 1.Hvilken dokumentasjon finnes på effekt av magnesium mot leggkramper? 2.Hva er anbefalt dosering og eventuelt maksdosering av magnesium mot leggkramper? 3.Hvilke anbefalinger gjelder med hensyn til langtidsbruk av magnesium (måneder og år)? 4.I hvilke tilfeller bør kunder anbefales å oppsøke lege for å få tatt et magnesium-speil? 5.Hvem bør frarådes å bruke magnesiumtilskudd uten etter avtale med lege?

Svar: Årsaken til leggkramper er ukjent, men en rekke faktorer og tilstander kan virke utløsende. Åreknuter, venøs insuffisiens og arteriosklerose i underekstremitetene, diabetes, polynevropati, lumbal skivelesjon, urinsyregikt og hypotyreose er ofte forbundet med økt tendens til leggkramper. Utløsende faktorer kan være elektrolyttforstyrrelser med nedsatt serumkalsium, hyponatremi, redusert serummagnesium og/eller –kalium, dehydrering, acidose og vitamin E-mangel (1). Flere legemidler kan også gi leggkramper, blant annet diuretika, salbumatol, terbutalin, cimetidin, statiner, litium og fibrater (2).

Nedenfor følger en oppsummering av den dokumentasjonen vi har funnet på de aktuelle spørsmålene:

1. Dokumentasjon på effekt av magnesium mot leggkramper?
RELIS har tidligere besvart spørsmål om magnesium og muskelkramper. Svaret er basert på to randomiserte, kryssover, placebokontrollerte studier som har undersøkt effekt av magnesium for behandling av nattlige kramper (i benmuskulatur) (3,4). Det er flere oversiktsartikler publisert de siste to årene på aktuelt tema som hovedsakelig henviser til disse to studiene (2,5,6). Begge studiene rapporterte om bivirkninger (både av placebo og magnesium) som diaré, kvalme og oppkast. I begge studiene var det forbedring i antall kramper over tid (både i placebo og magnesiumgruppene) sammenlignet med før studiestart, noe som kan tyde på en bra placeboeffekt eller spontan forbedring av symptomene over tid. Konklusjonen er at RELIS ikke har funnet overbevisende dokumentasjon for at magnesium er effektiv ved behandling av idiopatiske leggkramper. Dersom krampene skyldes vitamin eller elektrolyttmangel, kan tilskudd sannsynligvis gi bedring av symptomene (7).

I Norsk legemiddelhåndbok er det oppgitt at effekten av magnesium ikke kommer umiddelbart, og at behandlingen bør prøves ut i 2-3 måneder (1).

Oppdaterte litteratursøk tilfører ikke ny relevant informasjon, og det er dermed ikke grunn til å endre konklusjon. Det vil være nødvendig med flere studier, helst over en tidsperiode på minst 3 måneder, for å trekke en sikker konklusjon på om magnesium vil være et reelt behandlingsalternativ ved muskelkramper.

Leggkramper er ikke godkjent indikasjon for magnesium i Norge. Godkjente indikasjoner er magnesiummangel forårsaket av redusert inntak, redusert absorpsjon eller økt magnesiumtap (8). Et googlesøk viser at det finnes uttalige magnesiumprodukter på det norske markedet, produkter som kun inneholder magnesium og sammensatte produkter som ofte har lavere innhold av magnesium i kombinasjon med andre vitaminer og mineraler. I følge flere produktomtaler kan magnesium brukes mot lette leggkramper.

2. Finnes det dokumentasjon for anbefalt dosering og hva som er maksdosering av magnesium mot leggkramper?
Magnesium er normalt til stede i kroppen i relativt store mengder. Generelt anses magnesiumtilskudd som trygt hos voksne i doser opptil 350 mg/døgn. Det er for øvrig ingen øvre grense på inntak av magnesium via kosten (9). Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet angir et generelt anbefalt inntak av magnesium på 350 mg/døgn for menn > 13 år og 280 mg/døgn for gutter 10-13 år, kvinner, samt gravide og ammende. For barn 6 måneder til og med 9 år varierer anbefalt dosering fra 80 til 200 mg/døgn (10).

Vi har ikke funnet dokumentasjon på hva som er anbefalt dosering, og hva som anses som maksdosering av magnesium ved leggkramper. I følge norsk legemiddelhåndbok viser dokumentasjon fra randomiserte studier at magnesium i doser på 300-600 mg har en viss effekt på leggkramper (1). I en studie fikk 45 pasienter (hvorav 42 pasienter fullførte studien) med leggkramper 900 mg x 2 (1800 mg) (3), mens det i en annen studie ble gitt magnesiumcitrat ekvivalent til 300 mg magnesium daglig (4). Det ble ikke rapportert om alvorlige bivirkninger hos noen av pasientene som deltok i disse studiene.

3. Anbefalinger knyttet til langtidsbruk av magnesium?
Bivirkninger av magnesium er i følge preparatomtalen gastrointestinale plager som kvalme, flatulens, diaré og magesmerter (8). Høye doser (utover de 350 mg/dag) og særlig ved bruk over en lengre tidsperiode kan i sjeldne tilfeller gi hypermagnesemi med en rekke symptomer som hypotensjon, søvnighet, forvirring, arytmi og respirasjonsdepresjon og i verste fall død (11).

RELIS har tidligere besvart spørsmål om langtidsbruk av høydose magnesium. Her vises det til en kasuistikk hvor en mannlig pasient med erytromelalgi ble behandlet med magnesium 1166 mg/døgn over flere år. Pasienten beskriver bare løs avføring og tåkesyn som bivirkninger. Forfatteren (som også er artikkelens kasus) angir at maksimal magnesiumdosering vil begrense seg av bivirkninger, men også at effekt og sikkerhet ved langtidsbehandling med høye doser magnesium ikke er kjent. Eventuelle pasienter bør følges opp med tanke på hypermagnesemi, samt kontroll av andre bivirkninger og monitorering av nyrefunksjon (12).

Vi har ikke funnet ytterligere relevant informasjon etter gjennomført litteratursøk.

4. I hvilke tilfeller bør kunder anbefales å oppsøke lege for å få tatt et magnesium-speil?
Tidlige tegn på magnesiummangel er tap av matlyst, kvalme, brekninger, slapphet og svakhet. Det kan også oppstå nummenhet og prikking i armer og ben, muskelspenninger og muskelkramper, epileptiske anfall, unormale hjerterytmer og sammentrekninger i koronararteriene til hjertet. Mange av symptomene er diffuse og lite spesifikke og kan ha flere andre forklaringer (13). Monitorering av magnesiumnivå bør vurderes hos risiko-pasienter, for eksempel pasienter som behandles med diuretika, har dårlig næringsinntak, eller har tilstander som fører til malabsorpsjon. Overskudd av magnesium skilles normalt ut via nyrene. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 30 ml per minutt) kan ha økt risiko for hypermagnesemi, og magnesiumnivå bør monitoreres (9).

Flere medisinske laboratorier ved sykehusene i Norge utfører både serum- og urinkonsentrasjonsanalyse av magnesium. Indikasjoner for måling kan være mistanke om magnesiummangel som følge av blant annet malnutrisjon, malabsorpsjon, langvarig diaré, alkoholisme, visse hjerterytmeforstyrrelser, uklare tetani- og krampetilstander, samt mistanke om magnesiumoverskudd som hovedsakelig skyldes nyresvikt (14). Det er imidlertid vanskelig å påvise magnesiummangel. På grunn av at det meste av magnesiumet befinner seg inne i cellene, gjenspeiler ikke nødvendigvis serumkonsentrasjonen kroppens magnesiumstatus. Lave serumverdier av magnesium tolkes likevel som et uttrykk for magnesiummangel. Serum-magnesium oppfattes som en spesifikk, men ikke sensitiv markør for magnesiummangel (9).

5. Hvem bør frarådes å bruke magnesium tilskudd daglig uten etter avtale med lege?
I følge godkjent preparatomtale er magnesium kontraindisert hos pasienter med nyresvikt, atrioventrikulære overledningsforstyrrelser og hypotensjon ved akutt hjerteinfarkt (8).

Generelt bør pasienter som bruker legemidler konferere lege før oppstart med naturmidler/kosttilskudd. I følge preparatomtalen har magnesium ingen kjente interaksjoner med andre legemidler (8), men flere andre kilder antyder en potensiell risiko for interaksjoner ved samtidig administrasjon av magnesium og legemidler som blant annet kalsiumkanalblokkere, kaliumsparende diuretika, bisfosfonater og kronisk bruk av ulike aminoglykosider. Dette skyldes hovedsakelig at magnesium kan redusere biotilgjengeligheten av andre legemidler, eller at legemidlene forårsaker økt nivå av magnesium og dermed økt risiko for magnesiumintoksikasjon (11,15).

Konklusjon
Vi har ikke funnet overbevisende dokumentasjon for at magnesium er effektivt mot idiopatiske leggkramper.

Generelt anbefalt dosering av magnesium er 350 mg/døgn (noe avhengig av alder og kjønn). Maksimal magnesiumdosering vil ofte begrenses av bivirkninger, og dokumentasjon vedrørende effekt og sikkerhet ved langtidsbehandling med magnesium er ikke kjent.

Monitorering av magnesiumnivå bør vurderes hos risiko-pasienter.

Magnesium er kontraindisert hos pasienter med nyresvikt, atrioventrikulære overledningsforstyrrelser og hypotensjon ved akutt hjerteinfarkt. Generelt bør pasienter som bruker legemidler konferere med lege før oppstart med naturmidler/kosttilskudd.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T19.7 Leggkramper. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Lest: 08.04.2011).
  2. Monderer RS, Wu WP et al. Nocturnal leg cramps. Curr Neurol Neurosci Rep 2010; 10(1): 53-9.
  3. Frusso R, Zarate M et al. Magnesium for the treatment of nocturnal leg cramps: a crossover randomized trial. J Fam Pract 1999: 48(11): 868-71 (abstract).
  4. Roffe C, Sills S et al. Randomised, cross-over, placebo controlled trial of magnesium citrate in the treatment of chronic persistent leg cramps. Med Sci Monit 2002; 8(5): CR326-30 (abstract).
  5. Katzberg HD, Khan AH et al. Assessment: Symptomatic treatment for muscle cramps (an evidence-based review): Report of the therapeutics and technology assessment subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology 2010; 74(8): 691-6.
  6. Young G. Leg cramps. BMJ Clinical Evidence. http://www.clinicalevidence.com (Basert på søk: 09.2008).
  7. RELIS database 2010; spm.nr. 4411, RELIS Øst. (www.relis.no/database)
  8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nycoplus Magnesium. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 24.02.2004).
  9. Guerrera MP, Volpe SL et al. Therapeutic uses of magnesium. Am Fam Physician 2009; 80(2): 157-62.
  10. Sosial- og helsedirektoratet (utgiver). Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. IS-1219. Utgitt: 2005. (http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00002/IS-1219_2606a.pdf)
  11. Natural Medicines Comprehensive Database. Magnesium. http://www.naturaldatabase.com/ (Lest: 11.04.2011).
  12. RELIS database 2007; spm.nr. 2631, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  13. Norsk helseinformatikk. Magnesium, terapi. http://www.nhi.no (Lest: 08.04.2011).
  14. Stakkestad JA, Åsberg A (red.). Brukerhåndbok i klinisk kjemi 2004. http://www.uus.no/brukerhandbok/ (Lest: 08.04.2011).
  15. Klasco RK, editor. Magnesium (Drug Evaluation). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (Lest: 11.04.2011).