Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Finitro Forte



Fråga: En ungdom er operert for bruskskade i et kne. Han trener styrke, men har fortsatt så mye vondt at han ikke greier å trene det han vil. Han har vært inne på nettet og funnet et preparat Finitro Forte som skal hjelpe på ny bruskdannelse, artrose og leddplager. Da jeg som helsepersonell er skeptisk til å kjøpe medikamenter over nettet og sier dette til han, ber han meg undersøke dette preparatet.

Svar: Finitro Forte
Finitro Forte markedsføres som et kosttilskudd som skal ha gunstige effekter hos mennesker med artrose, revmatisme og andre former for leddplager. En kommersiell nettside oppgir at preparatet inneholder kollagen type II som skal forhindre at brusklaget skal sprekke opp og brytes ned, glukosamin- og kondroitinsulfat som skal stimulere produksjon av ny brusk og leddvæske. I tillegg er det oppgitt at preparatet inneholder hyaluronsyre, metylsulfonylmetan (MSM), djevelklorot (Harpagophytum procumbens), vitamin E, brennesle (Urtica dioica), kjerringrokk (Equisetum arvense) og løvetann (Taraxacum officinale) som hevdes å ha sterk betennelsesdempende effekt (1).

Vi har ikke funnet kliniske studier som har undersøkt verken effekt eller sikkerhet av Finitro Forte, og produsenten/leverandøren synes således ikke å ha vitenskapelig belegg for sine påstander om effekten av dette sammensatte produktet.

Glukosamin og kondroitinsulfat
Både glukosamin- og kondroitinsulfat er endogene (kroppsegne) stoffer, og komponenter i leddbrusk (2). Stoffene er klassifisert som legemidler i Norge (3), og skal dermed bare omsettes via apotek og utleveres etter resept fra lege. Glukosaminsulfat er godkjent til lindring av symptomer ved mild til moderat artrose (4), og finnes i godkjente legemiddelprodukter i Norge. Kombinasjonsprodukt av kondroitin- og gluksoaminsulfat er ikke godkjent i Norge, men kan skaffes på registreringsfritak (2).

Både glukosamin- og kondroitinsulfat brukes mot artrose, men dokumentasjon på effekt er motstridende. Ofte kombineres glukosamin- og kondroitinsulfat (i tillegg til andre forbindelser), men det er ikke dokumentert at det er en fordel å bruke kombinasjonsprodukter sammenlignet med å bruke kondroitin- eller glukosaminsulfat i monoterapi (5,6). I følge Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell har legemidlet dokumentert symptomdempende effekt ved kneartrose (smerte, stivhet og funksjon), men ingen dokumentert effekt på selve sykdomsutviklingen (7). RELIS har tidligere gjennomgått tilgjengelig dokumentasjon og konkludert med at glukosamin ikke er vist å ha effekt ved kneleddsartrose utover placeboeffekten (8).

De vanligste rapporterte bivirkningene ved behandling med glukosamin- og kondroitinsulfat er magesmerter og ubehag, dyspepsi, diaré, forstoppelse og kvalme. Hodepine, tretthet, kløe og erytem er også rapportert. De rapporterte bivirkningene var milde og vanligvis forbigående (6).

Kollagen type II
RELIS har relativt nylig besvart spørsmål om bruk av kollagen type II ved artrose: “Kollagen type II inngår i ulike kombinasjonspreparater med til dels massiv (og fargerik) markedsføring overfor artrosepasienter. Argumentasjonen for positive effekter fremsatt i denne form for markedsføring er som regel meget svakt dokumentert, og ofte feilaktig. Konklusjonen blir at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for at kollagen type II har effekt ved artrose” (9).

Generelt om bruk av kosttilskudd og kjøp over internett
Det er generelt begrenset dokumentasjon om kosttilskudd/naturmidlers virkningsmekanisme, effekt, bivirkningsprofil og interaksjonspotensial. Det er ikke samme krav til myndighetsgodkjent dokumentasjon for kosttilskudd som for legemidler, og tilgjengelige opplysninger om produktenes innholdsstoffer begrenser seg derfor til produsentens informasjon. Urtebaserte kosttilskudd har i flere tilfeller vist seg å ha uønskede effekter som har ført til alvorlige bivirkninger, eller interaksjoner med samtidig brukte legemidler. Det finnes også flere eksempler på at deklarasjon av innholdsstoffer og produktomtale ikke stemmer med det faktiske innholdet i pakningene. Ulovlig tilsetning av legemidler eller innhold av tungmetaller eller andre forurensinger har forekommet (10). Phu-Chee er eksempel på et helsekostpreparat solgt i Norge mot revmatiske lidelser og som viste seg å være ulovlig tilsatt store mengder av glukokortikoidet deksametason (11). Et annet eksempel er Fortodol som ble markedsført som mildt smertelindrende ved plager som tennisalbue og ømme og stive ledd. Analyser avdekket innhold av et levertoksisk legemiddel (nimesulid) (5).

I 2010 gikk Mattilsynet, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, RELIS og Giftinformasjonen samlet ut og advarte mot ukritisk bruk av urtebasert kosttilskudd. Studier har vist at produktinformasjon blant annet på internett er av svært variabel karakter og ofte ulovlige. De som selger kosttilskudd har selv ansvar for at produktet ikke inneholder helsefarlige ingredienser og blir markedsført med lovlige påstander. Det at urter er naturlige er ingen garanti for at de ikke har uønskede effekter (12). RELIS advarer generelt mot å kjøpe kosttilskudd og legemidler over internett.

Konklusjon
Det foreligger ikke vitenskapelig dokumentasjon som gir grunnlag for å anbefale bruk av Finitro Forte til denne pasienten. RELIS vil for øvrig på generelt grunnlag fraråde all kjøp av kosttilskudd/legemidler over internett da man ikke kan være sikker på det egentlige innholdet.

Dersom pasienten ønsker å forsøke et glukosaminpreparat bør godkjente legemidler foretrekkes.

Referenser:
  1. Produktinformasjon Finitro Forte. http://www.finitro.no (Lest: 31.05.2011).
  2. RELIS database 2006; spm.nr. 3103, RELIS Sør. (www.relis.no/database)
  3. Forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten). FOR-1999-12-27-1565.
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Glucosamin Pharma Nord (Sist endret: 30.09.2010). http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok.
  5. RELIS database 2010; spm.nr. 4220, RELIS Øst. (www.relis.no/database)
  6. RELIS database 2009; spm.nr. 3564, RELIS Øst. (www.relis.no/database)
  7. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Lest: 03.06.2011).
  8. Roland PDH, Bjordal JM et al. Glukosamin - den store sukkerpillebløffen. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127(16): 2121-2.
  9. RELIS database 2010; spm.nr. 6519, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  10. RELIS database 2010; spm.nr. 4557, RELIS Sør. (www.relis.no/database)
  11. Hasselberg AK, Nordmo E et al. Naturmiddel med ulovlig tilsetning av deksametason. Nor Farmaceut Tidsskr 2004; 112(10): 23.
  12. Helsedirektoratet. Urtebaserte kosttilskudd - vær kritisk! http://www.helsedirektoratet.no (Lest: 31.05.2011).