

Alendronat og forsinket tilheling av beinbrudd
Fråga: Kan alendronat gi redusert eller forsinket tilheling av beinbrudd? Henvendelse fra farmasøyt.
Svar: <i>Mekanismer for beintilheling og bisfosfonaters virkemåte</i><br>Beintilheling etter et brudd er en svært komplisert prosess som forenklet kan deles inn i fire trinn: inflammasjon, nydannelse av bløtt beinvev rundt bruddstedet (kallus), dannelse av hard kallus og til sist remodellering av beinsubstansen (1). Vi vil ikke gå nærmere inn på denne prosessen her, men kort nevne at osteoklastene, det vil si cellene som står for beinresorpsjon/beinnedbrytning, er spesielt involvert i den siste fasen, remodelleringsfasen (1,2). Denne siste fasen er med på å gjenopprette beinet til dets opprinnelige tilstand og gjøre det mekanisk sterkt (1). Bisfosfonatene har en virkningsmekanisme som gjør at osteoklastene og dermed beinresorpsjonen hemmes, noe som er ønskelig ved osteoporose. Det er imidlertid satt spørsmålstegn ved om denne hemmingen av osteoklastene også vil påvirke den siste fasen i beintilhelingen etter et brudd og dermed føre til redusert/forsinket beintilheling og svakere biomekanisk styrke av beinet (3).<br><br><i>Bisfosfonater og beintilheling</i><br>Flere dyrestudier har vist at behandling med bisfosfonater etter beinbrudd øker kallus- og beinvolumet og beinmineralnivået (og noen studier viser også økt kallusstyrke), men forsinker modningen og remodelleringen av kallus; en forsinkelse som er vist også å kunne vedvare etter seponering av bisfosfonatet (2,4,5). Ifølge preparatomtalen for alendronat, derimot, er bein som dannes under behandling med alendronat av vanlig kvalitet (6). Noen forfattere hevder at styrken av kallus er viktigere enn forsinkelsen i remodelleringen, fordi sviktende remodellering blir kompensert av økt kallusvolum og dermed økt styrke (2).<br><br>En kasusserie rapporterer om ni pasienter som opplevde atraumatiske brudd utenom ryggraden under behandling med alendronat. Seks av pasientene hadde manglende eller forsinket beintilheling ved fortsatt alendronatbehandling (3).<br><br>Enkelte laboratorie- og dyrestudier indikerer for øvrig at osteoporose i seg selv gir redusert beintilheling hos eldre, men dette spørsmålet et for øyeblikket uavklart (5). <br><br><i>Alendronat og stressfrakturer</i><br>Stressfrakturer i øvre del av lårbeinskaftet er en kjent komplikasjon ved langtidsbehandling med alendronat. Det er rapportert om at disse frakturene heles dårlig (4,6). Preparatomtalen anbefaler seponering av bisfosfonatet hos pasienter med stressfaktur i påvente av vurdering av pasienten (6). Det kan for øvrig nevnes at osteonekrose i kjeven også har vært rapportert hos osteoporosepasienter behandlet med orale bisfosfonater (6).<br><br><b>Konklusjon</b><br>Teoretiske betraktninger, dyrestudier og enkelte kasuistikker antyder at bisfosfonater kan gi forsinket tilheling av beinbrudd. Det er likevel tvil om dette har klinisk betydning for pasientene, og flere studier trengs.
Referenser:- Schindeler A, McDonald MM et al. Bone remodelling during fracture repair: the cellular picture. Semin Cell Dev Biol 2008; 19: 459-66.
- Hoang-Kim A, Gelsomini L et al. Fracture healing and drug therapies in osteoporosis. Clin Cases Miner Bone Metab 2009; 6(2): 136-43.
- Odvina CV, Zerwekh JE et al. Severly supressed bone turnover: a potential complication of alendronate therapy. J Clin Endocrinol Metab 2005; 90: 1294-1301.
- Bukata SV. Systemic administration of pharmacological agents and bone repair: what can we expect. Injury 2011; 42: 605-8.
- Johnson-Lynn SE, Francis R et al. Osteoporosis treatments and their effect on fracture healing. Curr Orthop 2008; 22: 336-40.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fosamax. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 30. mai 2011).