Bivirkninger av einebær brukt mot leddsmerter
Fråga: Jeg har en pasient som har brukt einebær mot leddsmerter i mange år. Hun tar da fem bær i noen dager, til leddsmertene gir seg. Vi har nå funnet at hun får økende kreatinin og urinstoff når hun bruker disse. Kjenner dere noe til bruk av einebær mot leddsmerter og eventuelle bivirkninger av det? Hun bruker også Atacand 4 mg (kandesartan), Albyl E 75 mg (acetylsalisylsyre), Symbicort (formoterol, budesonid) og Bricanyl (terbutalin) til inhalasjon, og Lipitor 50 mg (atorvastatin) og metoprolol 100 mg mot etablert hjerte-kar sykdom.
Svar: Einebær ( Juniperi fructus) inneholder 0,5-2,0% essensiell olje med mer enn 70 isolerte forbindelser, hovedsakelig monoterpener (1). I følge en anerkjent database om naturmidler er det kjent at oralt inntak av einebær er brukt mot dyspepsi, flatulens, sure oppstøt, oppblåsthet, dårlig appetitt, urinveisinfeksjoner, nyre- og blærestein, slangebitt, innvollsormer, infeksjoner i magetarmkanalen, diabetes og kreft. Leddsmerter er i denne databasen ikke omtalt som bruksområde ved oralt inntak, men det er anført at einebær brukes topikalt mot revmatiske smerter i ledd og muskler (1).
Einebær har vært brukt som diuretikum og urinveisantiseptikum. Det viser seg at det er kun utskillelsen av vann som øker, mens tapet av natrium er ubetydelig. Det er antatt at den økte diuresen delvis skyldes terpinen-4-ol, men trolig er også andre terpener involvert. Bruken av einebær som diuretikum er omdiskutert, siden diuresen mest sannsynlig skyldes irritasjon av nyrene. I flere kilder er derfor einebær ansett å være kontraindisert ved inflammasjon i nyrene. Ved langtidsbruk eller store mengder kan nyreskader oppstå, med symptomer som nyresmerter med økt urineringsbehov, smerter ved urinering, samt albuminuri og hematuri. Det er videre angitt at store mengder einebærolje inntatt oralt kan gi bivirkninger i form av purpuraktig urin, takykardi, hypertensjon, kramper, metrorragi og abort (1,2).
En typisk oral dose angis som 1-2 gram bær tre ganger daglig, eller en kopp einebærte tre til fire ganger daglig. Einebær er ansett å være trygt i de mengder som finnes i mat. Høye orale doser over lang tid er trolig ikke trygt, og kan øke risikoen for potensielt alvorlige bivirkninger som kramper eller nyreskader (1,2).
Eksperimentelle dyreforsøk har vist både hypotensiv og hypertensiv effekt av einebær, og det angis derfor at einebær teoretisk kan påvirke blodtrykket (1).
Hyperkalemi og svekket nyrefunksjon er vanlig hos pasienter som behandles med kandesartan for indikasjonen hjertesvikt, og regelmessige kontroller av serumkreatinin og kalium anbefales derfor i preparatomtalen (3). Samtidig bruk av kandesartan og einebær er ikke undersøkt. Det kan etter vår vurdering imidlertid ikke utelukkes at en eventuell diuretisk effekt av einebær kan potensere effekten av kandesartan på nyrene, med økt kreatinin og urinstoff som resultat.
Det foreligger generelt lite opplysninger om effekt, bivirkninger og interaksjoner ved bruk av naturmidler, og bivirkninger i forbindelse med disse er derfor spesielt viktig å melde fra om. Naturmidler er derfor på listen (overvåkningslisten) over medikamenter og medikamentgrupper som Statens legemiddelverk har under spesiell overvåkning på grunn av bivirkningssignaler eller fordi man ønsker bedre data om bivirkninger, uønskede reaksjoner og behandlingseffekter (4).
Konklusjon
Einebær har tradisjonelt vært brukt mot blant annet revmatiske smerter, men mulig effekt er ikke vitenskaplig undersøkt. Det er kjent at einebær kan være irriterende for nyrene, og at høye doser eller langtidsbruk kan gi nyreskader. Mulig interaksjon med kandesartan er ikke undersøkt, men kan ikke utelukkes.
- Natural Medicines Comprehensive Database. Juniper. http://www.naturaldatabase.com/ (24.10.2011).
- Bisset, NG. Herbal drugs and phytopharmaceuticals. A handbook for practice on a scientific basis 1989: Juniperi fructuc: 283-5.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Atacand. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 31.01.2011).
- Statens legemiddelverk. Legemidler under særlig overvåkning. http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____83133.aspx?filterBy=CopyToMedecs (Sist oppdatert: 8. juli 2011)