Tetracykliner og påvirkning av spermier
Fråga: Hvordan påvirkes spermier av tetracykliner?
Svar: Effekten av antibiotika på spermatogense og på spermier er undersøkt i både dyremodeller og humane modeller. Det foreligger data fra in vitro og in vivo forsøk, og det er gjort kliniske observasjoner av nedsatt fertilitet hos menn etter behandling med sulfa preparater (1).
Det er en sammenheng mellom spermie motilitet, viabilitet, akrosomreaksjon og mannlig fertilitet. In vitro studiene gir data om hvordan disse variablene påvirkes av ulike tetracykliner i relasjon til kontroller. Det foreligger ikke data som belyser om disse endringene har klinisk relevans, men i utredning av mannlig infertilitet blir det anbefalt av flere forfattere å eleminere alle forhold som kan virke negativt.
En oversiktsartikkel drøfter effekten av blant annet tetracykliner på spermatogenese og spermie funksjon (2). Forfatterne hevder at det ikke er humane data tilgjengelig for å vurdere effekten på spermatogenese, men at dyredata basert på histologisk vurdering viste minimal påvirkning etter 8 dagers behandling med oxytetracyklin eller etter 20 dagers behandling med tetracyklin. Forfatterne hevder også at flere ulike tetracykliner er toksiske for spermier i konsentrasjoner som oppnås i klinisk bruk, og nevner som eksempel klortetracyklin og minocyklin. Disse preparatene er ikke markedsført i Norge. Forfatterne mener at tetracykliner tilsynelatende har mindre negative effekter på spermatogenese enn mange andre antibiotika, men at de er relativt toksiske for ejakulerte spermier. I denne artikkelen er det ingen referanser til nedsatt mannlig fertilitet etter behandling med tetracykliner, men forfatterne stiller likevel spørsmål om man ikke bør unngå bruk av disse preparatene til menn med nedsatt fertilitet.
En in vitro studie undersøkte effekten av tetracyklin på bevegelsekarakteristika hos spermier, spermie viabilitet og spermienes evne til undergå akrosomreaksjon (3). Studien viste at tetracyklin i en konsentrasjon på 2,5 mikrogram/ml gav signifikant redusert motilitet, og ved en konsentrasjon på 50 mikrogram/ml var alle spermiene statiske. For noen bevegelse karakteristika var effekten irreversibel. Etter inkubasjon i 24 timer med tetracyklin i konsentrasjon 25 mikrogram/ml var viabiliteten signifikant redusert. For noen variabler oppgir forfatterne spredningsmål som tyder på stor variasjon i måleresultat melleom prøvene, men forfatterne opplyser ikke om årsaken til dette kan være individuell variasjon. Effekten av tetracyklin på akrosomreaksjonen viste individuell variasjon, men var totalt sett ikke signifikant forskjellig fra kontrollene. Mekanismene bak disse effektene er ikke kjent. Forfatterne mener det er sannsynlig at denne in vitro effekten vil reflekteres in vivo under behandling med tetracykliner, men presenterer ingen data for å underbygge dette argumentet. Laboratorie delen av studien virker vel gjennomført metodologisk og forfatterne dokumenterer negative effekter av antibiotika, men den statistiske metoden som er brukt er ikke valid da det er gjort multiple tester på samme materialet.
I en annen studie ble sæd fra 14 donorer blandet og undersøkt for motilitet og hyperaktivitet etter inkubasjon med doksycyklin 2,6 mikrogram/ml i 48 timer (4). I tillegg undersøkte forfatterne spermienes evne til å penetrere hamster oocyter hvor zona pellucida var fjernet. Forfatterne fant ingen påvirkning av motiliteten etter 48 timer, men registrerte nedsatt hyperaktivitet. Ingen oocyter ble penetrert av spermier som var behandlet med doksycyklin. Ved at prøvene fra donorene er blandet er det ikke mulig å observere eventuelle individuelle effekter. Dette er en svakhet ved designen av forsøket.
I en dyrestudie ble rotter gitt doksycyklin i dosen 3 mg/kg/døgn, og det ble gjort aspirasjon fra testikkelvev etter 0, 11 og 56 døgn (5). Prøven fra dag 0 ble brukt som egenkontroll. Ved dag 11 var det signifikant reduksjon i andel haploide celler i aspiratet, og denne skilnaden vedvarte etter dag 56.
I standard oppslagsverker er nedsatt mannlig fertilitet etter bruk av tetracykliner ikke nevnt som et problem (6,7).
KONKLUSJON Det er vist i dyremodeller at tetracykliner påvirker spermtogenesen, og det er vist i humane in vitro modeller at tetracykliner har toksiske effekter på spermier. Ekstrapolering av slike data til en klinisk situasjon er meget vanskelig. Det er usikkert hvilken betydning tetracykliner har for mannlig fertilitet, men det er enkelte forfattere som anbefaler å unngå behandling med tetracykliner hos menn som ønsker barn.
Referenser:- Levi AJ. Male infertility due to sulphasalazine. Lancet 1979; 2 (8137): 276-8.
- Schlegel P et al. Antibiotics: potential hazards to male fertility. Fertil Steril 1991; 55: 235-41.
- Hargreaves CA et al. Effects of co-trimoxazole, erythromycin, amoxycillin, tetracykline and chloroquine on sperm function in vitro. Human Reproduction 1998; 13: 1878-86.
- King K et al. Antibiotics: effects on cryopreserved-thawed human sperm motility in vitro. Fertil Steril 1997; 67: 1146-51.
- Crotty KL et al. The effect of antimicrobial therapy on testicular apirate flow cytometry. J Urol 1995; 153: 835-8.
- Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 1996; 13th ed.: 637.
- Dollery C, editor. Therapeutic Drugs 1999; 2nd ed.: D 229.