Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Acetylcystein og bronkospasme



Fråga: En apotekfarmasøyt spør om hva som er mekanismen for bronkospasmer ved bruk av acetylcystein (Bronkyl/Mucomyst).

Svar: Bronkospasme i forbindelse med bruk av acetylcystein er som regel en del av anafylaktoide reaksjoner (1). Ved intravenøs administrasjon av acetylcystein (i forbindelse med paracetamolintoksikasjoner), rapporteres det om anafylaksi i 3-6% av tilfellene (2,3). I en studie er det rapportert om anafylaksirate på hele 48 % av tilfellene (4)! Peroral bruk av acetylcystein er minimalt assosiert med anafylaksi (1).

Bronkospasme hos pasienter med astma kan skyldes lokalt utslipp av histamin i luftveiene. Dersom en pasient med allergisk astma gjentatte ganger eksponeres for et allergen, kan astmaanfallene etterhvert avta i intensitet, dette kalles allergen takyfylaksi. Enkelte data tyder på at acetylcystein kan redusere allergen takyfylaksi, og dermed øke risikoen for bronkospasme hos astmatikere. Redusert allergen takyfylaksi er sett ved bruk av inhalert acetylcystein. Systemiske bivirkninger av intravenøst acetylcystein var i en studie 4,3 ganger hyppigere blant pasienter med astma (5).

Konklusjon
Bronkospasme ved bruk av acetylcystein er som regel en del av anafylaktiske reaksjoner. Frislipp av histamin lokalt i luftveiene er vesentlig del av mekanismen. Hos pasienter med allergisk astma kan allergen takyfylaksi være en mulig mekanisme. Anafylaksi ses langt hyppigere ved intravenøs administrasjon enn ved peroral bruk. Særlig forsiktighet må utvises ved bruk av acetylcystein hos astmatikere på grunn av betydelig økt risiko for systemiske bivirkninger.

Referenser:
  1. Kanter MZ. Comparison of oral and i.v. acetylcysteine in the treatment of acetaminophen poisoning. Am J Health Syst Pharm 2006; 63: 1821-7.
  2. Kerr F, Dawson A et al. The Australasian Clinical Toxicology Investigators Collaboration randomized trial of different loading infusion rates of N-acetylcysteine. Ann Emerg Med 2005; 45:402–8.
  3. Mant TG, Tempowski JH et all. Adverse reactions to acetylcysteine and effects of overdose. BMJ 1984; 289:217–9.
  4. Lynch RM, Robertson R. Anaphylactoid reactions to intravenous N-acetylcysteine: a prospective case controlled study. Accid Emerg Nurs 2004; 12:10–5.
  5. Schmidt LE, Dalhoff K. Risk factors in the development of adverse reactions to N-acetylcysteine in patients with paracetamol poisoning. Br J Clin Pharmacol 2001; 51: 87-91.