Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dosering av cefaleksin ved osteomyelitt hos barn



Fråga: Spørsmål gjelder en resept fra lege til et barn (2 år og 12,5 kg) på Keflex (cefaleksin) 50 mg/ml mikstur for osteomyelitt. Dosering er 9 ml (450 mg) 4 ganger daglig i 14 dager. BNF for children og Lexicomp angir doseringen til 125 mg 3 ganger daglig til barn mellom 1 og 5 år. Ifølge felleskatalogens anbefalte dosering på 50 mg/kg/døgn, beregner jeg at maksimal døgndose skal være 625 mg/døgn. Det står også at doseringen kan dobles ved alvorlige infeksjoner, men selv da er doseringen her i høyeste laget. Legen bekrefter imidlertid at doseringen skal være så høy. Hva tenker dere om doseringen? Cefalosporiner er generelt lite toksisk i følge mange kilder, men jeg har lest om eventuell påvirkning på nyre. Kan det være tilfelle eller er det andre farlige bivirkninger? Hvordan er det med behandling av osteomyelitt og distribusjon til benvev? Hva er optimalt valg? Spørsmål fra farmasistudent.

Svar: Optimal legemiddelbehandling av osteomyelitt hos barn
Osteomyelitt er en alvorlig tilstand, men prognosen er god ved rask og adekvat behandling. Empirisk behandling startes derfor før prøvesvar er klare. Antimikrobiell behandling kan velges med større spesifisitet når en organisme og dens antimikrobielle sensitivitet er identifisert. Ofte kan innledende behandling videreføres, eventuelt endres til antibiotikum med smalere spekter, basert på prøvesvar (1-2). S. aureus er vanligste agens i alle aldersgrupper og forårsaker mellom 70 og 90 % av alle infeksjonene. I spedbarnsalder kan Streptococcus agalactiae eller Gram-negative bakterier forårsake osteomyelitt. I tillegg til S. aureus kan Streptococcus pyogenes, Streptococcus pneumoniae og Kingella kingae forårsake osteomyelitt. Kingella kingae er en Gram-negativ bakterie som hyppig forårsaker osteomyelitt i småbarnsalder, ofte etter forutgående respiratoriske symptomer. Salmonella species er den vanligste årsak til osteomyelitt hos pasienter med sigdcelleanemi (3).

I Veileder i akutt pediatri anbefales klindamycin 10 mg/kg x 3 til behandling av akutt osteomyelitt. Total behandlingstid på 6 uker anbefales, hvorav minst to uker intravenøs behandling og 4 uker per oral behandling. Klindamycins fordel er god penetrasjon til benvev. Alternativt anbefales cefaleksin 15 mg/kg x 3. Har man tilgjengelige resultater fra kulturer, med resistensskjema, modifiseres behandlingen etter dette. Kingella kingae er ofte resistent mot klindamycin men følsom ovenfor de fleste betalaktamantibiotika (3).

Oralt administrert antibiotika må doseres høyere ved hematogen osteomyelitt enn anbefalt i pakningsvedleggene/mot andre infeksjoner (1). De fleste tilfeller av osteomyelitt hos barn oppstår ved hematogen spredning under en bakteriemi (2). Cefaleksin er ett av flere antibiotika som kan brukes, og anbefalt startdose angis å være 37,5 mg/kg per dose gitt hver 6. time (1). Dette er relativt nært den dosen den aktuelle pasienten får: 450 mg/12,5 kg = 36 mg/kg per dose.

Flere kilder kilder, inkludert Lexicomp (Pediatric and Neonatal Lexi-Drugs), anbefaler denne doseringen av cefaleksin ved osteomyelitt (og andre infeksjoner) hos barn:
25 til 50 mg/kg/døgn oralt fordelt på hver 6 time, ved alvorlige infeksjoner 50 til 100 mg/kg/døgn oralt fordelt hver 6. time. Maksimal døgndose angis å være 4 g/døgn, og dosen fordeles da og gis hver 6. time (4-6).

Distribusjon til beinvev
Cefalexin har utbredt distribusjon i kroppen, blant annet til bein (4), og er derfor blant de antibiotika som anbefales ved osteomyelitt (1,3).

Bivirkninger
Alvorlig toksisitet er usannsynlig som følge store orale doser av cefalosporiner. Krystalluri og hematuri er beskrevet hos en 3 år gammel gutt som inntok 104 mg/kg av cefaleksin. Store doser cefalosporiner kan føre til kvalme, oppkast, diaré og magesmerter (5).

Ved langtidsbruk (ikke spesifisert nærmere) anbefales det å monitorere renal, hepatisk og hematologisk funksjon periodisk, samt å dokumentere diaré (antall og type avføring) (4). For nærmere beskrivelse av bivirkninger viser vi til preparatomtalen (6).

Konklusjon
Alvorlig toksisitet er usannsynlig selv ved store orale doser av cefalosporiner, og flere kilder angir at maksimal døgndose av cefaleksin er 4 g/døgn. Renal, hepatisk og hematologisk funksjon bør monitoreres periodisk ved langtidsbruk. Cefaleksin distribueres til beinvev og er ett av flere anbefalte antibiotika som brukes til behandling av osteomyelitt. Optimal behandling av osteomyelitt er blant annet avhengig av agens.

Referenser:
  1. Krogstad P. Treatment of hematogenous osteomyelitis in children. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 13.09.2012).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Ostemyelitt. http://www.legehandboka.no/ (08.01.2013).
  3. Norsk barnelegeforening. Akuttveileder. Akutt osteomyelitt. http://www.legeforeningen.no (08.01.2013).
  4. Pediatric and Neonatal Lexi-Drugs in Lexicomp. Cephalexin (Pediatric and Neonatal Lexi-Drugs). http://www.helsebiblioteket.no/ (08.01.2013).
  5. Klasco RK, editor. Cephalexin (DrugPoint Summary). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (09.01.2013).
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Keflex 50 mg/ml granulat til mikstur, suspensjon. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsoek (Sist endret: 20.03.2012).