Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dokumentasjon for bruk av bupropion ved ADHD



Fråga: En mann i 30-årene har diagnosen ADHD og også en langvarig historie med depresjoner. Han har forsøkt kort-og langtidsvirkende metylfenidat, samt atomoksetin - alt ble autoseponert etter kort tid grunnet plagsomme symptomer som hodepine, kvalme med mere. Vurderer utprøving av bupropion (som ikke har indikasjon Ad/HD i Norge) nå, men hva ligger av dokumentasjon på bruk ved AD/HD? Hvilke doser skal en påregne?

Svar: Godkjente indikasjoner for bupropion i Norge er depresjon (Wellbutrin 150 og 300 mg tabletter med modifisert frisetting) og røykeavvenning (Zyban 150 mg depottabl) (1,2). Bupropion har en mer selektiv hemmende effekt på reopptaket av noradrenalin sammenlignet med andre antidepressiva, som også hemmer reopptaket av serotonin og dopamin. Sammenlignet med trisykliske antidepressiva (som for øvrig også har vært forsøkt mot ADHD) mangler bupropion reseptorblokkerende egenskaper. Dette angis som forklaring på at bupropion har færre bivirkninger, spesielt kardiale, og er tryggere enn trisykliske antidepressiva ved en eventuell overdose. Bupropion gir ikke eufori og er lite sedativt, men senker krampeterskelen og øker risikoen for krampeanfall særlig ved høye doser. Gstrointestinale bivirkninger som for eksempel kvalme er vanlig ved bruk av bupropion. Det henvises ellers til godkjent preparatomtale (SPC) for mer detaljer når det gjelder bivirkninger (1-3).

Bupropion mot ADHD hos voksne
Det er utført noen studier med bupropion mot ADHD. Forfatterne av en metaanalyse av fem randomiserte placebokontrollerte studier publisert frem til oktober 2010 fant at effekten av bupropion var bedre enn placebo, mens tolerabiliteten (definert som andel pasienter som avsluttet behandlingen tidligere enn planlagt) ikke var forskjellig i de to gruppene. De inkluderte studiene var gjennomgående små og av relativt kort varighet (totalt 22-162 pasienter, 6-12 uker). Metaanalysen omfattet totalt 349 pasienter hvorav 175 fikk bupropion. Litt over halvparten av pasientene var menn, gjennomsnittsalderen omlag 36 år, og bare en av studiene (n=40) inkluderte pasienter med tidligere eller samtidig psykiatrisk sykdom. Doseringen av bupropion var 200-450 mg daglig, gitt som depottabletter eller tabletter med modifisert frisetting. Forfatterne har beregnet NNT (number needed to treat) til 4,6 og angir at effekt kan forventes hos 1 av 5 pasienter som får bupropion (4).

I en oversiktsartikkel om effekt og tolerabilitet av ulike typer farmakoterapi ved ADHD hos voksne omtales også bupropion. Forfatternes vurderinger er sammenfallende som i metaanalysen nevnt over, selv om ikke alle studiene fra metaanalysen er omtalt. Behovet for langtidsstudier og sammenlignende studier på effekt og sikkerhet understrekes (5).

Valg av farmakoterapi hos voksne med ADHD er beskrevet i UpToDate. Forfatterne pongeterer her at dokumentasjon på behandling av voksne med ADHD er begrenset da ADHD først og fremst har vært forbundet med pediatri. Det er imidlertid vist at mellom 30 og 70 % av barn med ADHD kan ha behov for behandling også i voksen alder. Stimulerende midler (metylfenidat) angis som førstevalg også til voksne, men forfatteren foreslår også bruk av andre medikamenter i gitte situasjoner. For eksempel kan trisykliske antidepressiva (desipramin eller nortriptylin) være et alternativ, eller bupropion dersom for eksempel hjertelidelser eller andre forhold tilsier at trisykliske antidepressiva er lite egnet. Bivirkninger kan imidlertid være et problem ved bruk av antidepressiva, og kan være til hinder for opptitrering til tilstrekkelig dose. Bupropion fremheves som gunstig med tanke på mindre risiko for sedasjon, men bør ikke brukes hos pasienter med tidligere kramper eller som bruker andre legemidler som senker krampeterskelen. En positiv effekt på ADHD-symptomer angis å kunne forventes omlag to uker etter behandlingsstart (6).

KONKLUSJON
Studier med bupropion mot ADHD hos voksne er gjennomgående små og av kort varighet. Flere kilder angir imidlertid at bupropion kan være et alternativ dersom stimulerende midler ikke gir tilstrekkelig effekt eller gir ikke-tolererbare bivirkninger. Basert på placebokontrollerte studier ser det ut til at 200-450 mg bupropion per dag kan være en passende dose. Det trengs imidlertid større, sammenlignende studier av lengre varighet før det kan sies noe sikkert om bruk av bupropion på denne indikasjonen, og om hvilken plass dette medikamentet eventuelt skal ha i klinisk praksis.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Wellbutrin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 02.08.2012).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zyban. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 03.08.2012).
  3. Rang HP, Dale MM et al (eds). Pharmacology 7th ed 2012; 567-77.
  4. Maneeton N, Maneeton B et al. Bupropion for adults with attention-deficit hyperactivity disorder: meta-analysis of randomized, placebo-controlled trials. Psychiatry Clin Neurosci. 2011 Dec;65(7):611-7.
  5. Santosh PJ, Sattar S et al. Efficacy and tolerability of pharmacotherapies for attention-deficit hyperactivity disorder in adults. CNS Drugs 2011; 25(9): 737-63.
  6. Searight HR, Burke JM. Adult attention deficit hyperactivity disorder. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 08.02.2011).