Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Solkrem og barn



Fråga: En faramasøyt spør om man bør anbefale produkter med kjemisk- eller fysisk solfilter til barn.

Svar: Solfiltre skal beskytte mot UV-stråling. UV spekteret er inndelt i ulike områder avhengig av lysets bølgelengde; UV-C (270-290 nm), UV-B (290-320 nm) og UV-A (320-400 nm). UV-A er videre delt i to områder; UV-A II (320-340 nm) og UV-A I (340-400 nm). UV-C stråling vil normalt ikke nå jordoverflten (1).

De akutte negative effektene av UV-B stråling er inflammasjon, solforbrenning, endret pigmentering og hyperplasi. De kroniske negative effektene av UV-B stråling er aldringsprosesser i huden, immunosuppresjon og fotokarsinogenese (1).

De akutte negative effektene av UV-A stråling er utvikling av inflammasjon (i mindre grad enn ved UV-B), fotoallergiske- og fototoksiske reaksjoner. De kroniske negative effektene er aldringsprosesser og fotokarsinogenese (1).

SOLBESKYTTELSESFAKTOR Det er beskrevet mange forskjellige metoder og endepunkter for måling av solbeskyttelsesfaktor i ulike deler av UV-spekteret (1-8). "The sun protection factor" (SPF) er en anerkjent indikator for beskyttelse av stråling fra UV-B, men det er ikke enighet om noe tilsvarende system for måling av beskyttelse mot UV-A (9). Det er dessuten holdepunkter for at et stoffs evne til å beskytte mot UV-stråling kan variere mellom ulike hudtyper (10).

FYSISKE SOLFILTRE Titandioxid og zinkoxid absorberer og reflekterer stråling i UV-spekteret, og blir brukt som fysiske UV-filtre. Titandioxid gir beskyttelse mot UV-B og UV-AII, mens zinkoxid gir beskyttelse mot både UV-B og UV-A, selv om beskyttelsen er mindre god i området mellom 380-400nm. De er fotostabile og blir ikke absorbert gjennom hud. De gir ikke hudirritasjon eller allergiske reaksjoner, og er ikke toksiske eller fototoksiske. Zinkoxid kan også brukes når hudbarrieren er kompromitert. Titanoxid har noe større evne til å reflektere lys enn zinkoxid, og er derfor vanskeligere å formulere til et kosmetisk tiltalende produkt (1). Det har vært en sterk økning av antall produkter og i salg av produkter som inneholder fysiske solfiltre (2).

KJEMISKE SOLFILTRE Kjemiske solfiltre er som regel lipofile aromatiske stoffer som er konjugert med en karbonylgruppe. Disse stoffene absorberer høy energetisk UV lys ved eksitasjon til et høyere energinivå. Emisjon avgir mindre energirike stråler med lenger bølgelengde (1). Ulike substanser gir beskyttelse i ulike områder, men de fleste dekker kun UV-B og deler av UV-AII. Ett unntak er avobenzon som dekker deler av UV-AII og UV-AI. Noen av disse substansene er fotolabile. Mange produkter inneholder en blanding av ulike solfiltre, og disse vil da gi bedre beskyttelse over et større område av UV-spekteret enn produkter som bare inneholder ett solfilter.

Det er vist at kjemiske solfiltre kan gi sensitivisering, men tatt i betraktning den utstrakte bruken er antall rapporter om allerigske reaksjoner lavt. På grunn av de lipofile egenskapene kan kjemiske filtre absorberes. Det er vist in vitro og i dyremodeller at noen av disse stoffene har østrogenlignende effekter. Hvorvidt de har endokrinologiske effekter hos mennesker er ikke avklart.

HJELPESTOFFER OG PARFYME Det bør også nevnes at hjelpestoffer (emulgatorer, konserveringsmidler) og parfyme kan årsake hudirritasjoner. Det finnes imidlertid produkter som er uten konserveringsmidler og parfyme (1).

RÅD OM BRUK Solfilter må påføres i tilstrekkelig mengde. Det er holdepunkter for at det ved alminnelig bruk av solbeskyttende produkter ofte blir brukt for liten mengde. I tillegg bør produktet påføres 15-30 min før eksposisjon, med jevne mellomrom utover dagen og som regel etter bading. Solfilteret bør dekke hele UV-spekteret (1).

KONKLUSJON Det er ikke enighet om en gullstandard for måling av et stoffs evne til å beskytte mot UV-stråling. Dette gjør det vanskelig å sammenligne data fra studier basert på ulike metoder. I tillegg er det vanskelig å ekstrapolere resultat fra in vitro forsøk til alminnelig bruk.

Fysiske solfiltre basert på zinkoxid eller titanoxid er fotostabile og gir ikke hudirritasjon eller allergiske reaksjoner, men noen kan oppleve slike produkter som kosmetisk lite tiltalende. Zinkoxid gir beskyttelse over hele UV-spekteret.

Ulike kjemiske solfiltre har har maksimal absorbsjon ved ulike bølgelengder, og det er nødvendig å blande flere filtre i samme produkt for å oppnå en god dekning i hele UV-spekteret. Der er vist at kjemiske solfiltre kan være beheftet med allergiske reaksjoner. På grunn av de lipofile egenskapene kan de bli absorbert gjennom hud, men det er ikke avklart om dette har klinisk betydning.

Ut fra denne argumentasjonen bør det anbefales uparfymerte produkter med fysisk solfilter til barn. Foresatte bør i tillegg rådes til å velge et produkt med høy beskyttelsesfaktor og informeres om korrekt bruk.

Referenser:
  1. DeBuys HV et al. Modern approaches to photoprotection. Dermatologic Clinics 2000; 18: 577-90.
  2. Schauder S, Ippen H. Contact and photocontact sensitivity to sunscreens. Contact Dermatitis 1997; 37: 221-32.
  3. Jenkins GJS et al. PCR-Based Methodology for the Determination of the Photoprotection Afforded by Sunscreen Application. Bio Techniques 2000; 29: 1318-26.
  4. Ley RD et al. Chemoprevention of Ultraviolet Radiation-induced Skin Cancer. Environment Health 1997: 105 (Suppl 4): 981-4.
  5. Morganti P, Fabrizi G. New data on skin photoprotection. Int J Cosmetic Science 2000; 22: 305-12.
  6. Schauder S. Dermatologische Vertraeglichkeit von UV-Filtern, Duftstoffen und Konservierungsmitteln in Sonnenschutzpraeparaten. Bundesgesundheitsbl-Gesundheitsforsch-Gesundheitsschutz 2001; 44: 471-9.
  7. Krutmann J. Die Verwendung von topisch applizierten DNS- Reperaturenzymen zum Schutz der menschlichen Haut gegen UVB-induzierte Schaeden. Bundesgesundheitsbl-Gesundheitsforsch-Gesundheitsschutz 2001; 44: 480-3.
  8. Moyal D et al. Determination of UVA protection factors using the persistent pigment darkening (PPD) as the end point. Part 1 and 2; Photoderm Photoimmun & Photomedicine 2000; 16: 245-55.
  9. Cole C. Sunscreen protection in the ultraviolet A region: how to measure the effectiveness. Photoderm Photoimmun & Photomedicine 2001; 17: 2-10.
  10. Damian DL et al. Sun protection factor measurement of sunscreens is dependent on minimal erythema dose. Brit J Dermatol 1999; 141: 502-7. Abstract