Frågedatum: 2013-07-05

RELIS database 2013; id.nr. 3211, RELIS Nord-Norge

CLA og utvikling av koronarsykdom

Fråga: Jeg har forsøkt å søke på RELIS.no uten resultat. Kontakter dere etter samtykke fra pasient, som er en mann på rundt 50 år med liten risiko for koronarsykdom foruten en periode hvor han ble behandlet for hypertensjon. Behandlingen ble avsluttet etter at han sluttet med nattevakter. Han er en meget aktiv mosjonist og i god fysisk form. Har aldri røkt, ingen hereditet, ikke kjent diabetes eller hyperlipidemi forut for det aktuelle. Anginadebut ca. 1/2 år før han ble utredet med arbeids-EKG, som ga sterke holdepunkter for koronarsykdom. Angiografi viste trang stenose og han ble behandlet med stent. I tillegg var det tegn til omfattende koronarsykdom ellers i kargebetet. Ingen øvrige aterosklerotiske manifestasjoner så vidt oss bekjent. Pasienten begynte å bruke CLA (conjungatet linoleic acid) som slankepreparat for omlag 5 år siden, dette til tross for at han ikke er overvektig eller har vært det. Han merket glattere hud, og fortsatt derfor med CLA-preparatet. Sluttet med det nylig etter at koronarsykdom var oppdaget. Ved første innleggelse hadde han LDL 5,1, dette er nå redusert til 2,1 etter oppstart med statin og seponering av CLA. Spørsmålet er om dette preparatet kan ha bidratt til hans koronarsykdom? Finnes det noen rapporter på lignende tilfeller fra tidligere?

Svar: RELIS har tidligere uttalt at konjugert linolensyre (CLA) kan ha uheldige effekter for mennesker som er disponerte for hjerte-karsykdommer eller diabetes type 2, og disse pasientene bør bare bruke CLA produkter i samråd med lege. Personer med høyt kolesterol frarådes å bruke CLA (1). Uttalelsen ble gitt på bakgrunn av en publikasjon fra Nasjonalt folkehelseinstitutt i 2003 der forfatterne gjennomgikk tilgjengelig litteratur med tanke på uheldige helseeffekter av CLA (2).

CLA er ikke et legemiddel men markedsføres som kosttilskudd i produkter som påstås å ha effekt mot en rekke sykdommer og lidelser, herunder overvekt og aterosklerose (3). Kommersielle CLA-produkter fremstilles vanligvis ved oppvarming av solsikkeolje eller tistelolje i basisk miljø. Sluttproduktets innhold av CLA avhenger av mengde linolsyre i utgangsproduktet. Det er ikke angitt her hvilket CLA-produkt pasienten har brukt (2). Kosttilskudd og lignende produkter er ikke er underlagt de samme strenge kravene verken til standardisering eller til dokumentasjon av kvalitet eller innhold som legemidler. Isomersammensetning og dosering kan dermed variere mellom produkter og innen samme produkt over tid.

Konjugert linolensyre (CLA)
Det finnes mange forskjellige isomere former av CLA, hvorav cis-9,trans-11-isomeren utgjør over 90 % av inntaket via kosten hos mennesker (4). CLA er en trans-fettsyre som særlig finnes hos drøvtyggere. Storfekjøtt og melkeprodukter er hovedkildene til CLA i vårt kosthold. Inntak av CLA i form av kosttilskudd gir doser som er omlag 10-20 ganger høyere enn beregnet normalt inntak via kosten (20-170 mg CLA/dag) (2).

CLA og risiko for koronarsykdom
Prekliniske studier har indikert en viss effekt av trans-10,cis-12-isomeren på kroppens fettinnhold, men samtidig er det data som relaterer den samme isomeren hyperproinsulinemi, økt insulinresistens og hyperglykemi, redusert HDL-kolesterol hos menn med abdominal fedme, samt økt lipidperoksydering og økt CRP-nivå. Det har vært tildels stort fokus på CLA når det gjelder effekt som slankemiddel. Den kliniske dokumentasjonen er sparsom og det er ikke dokumentert at CLA reduserer verken kroppsvekt eller BMI. Enkelte studier har indikert en mulig gunstig effekt på kroppssammensetningen hos overvektige (3).

Litteraturgjennomgangen fra FHI i 2003 konkluderte med at mens flere dyrestudier har vist endring av lipidmønsteret i gustig retning, har studier både på friske personer og på pasienter med metabolsk syndrom vist endringer som peker i retning av økt risiko for hjerte-karsykdom (redusert HDL, økt forhold mellom LDL og HDL). En oversiktsartikkel fra 2008 viser til en dobbeltblind studie hvor 180 overvektige individer fikk CLA i ulike former over en periode på ett år, og hvor det i den ene gruppen (CLA-free fatty acid) ble påvist økt nivå av LDL (4). I en kryssover-studie inntok 61 friske personer 3 forskjellige standardiserte dietter som varierte med hensyn til innhold av oleinsyre, industrielle transfettsyrer og CLA. CLA økte LDL og reduserte HDL (5).

I en oversiktsartikkel fra 2010 oppsummerer forfatterne tilgjengelig dokumentasjon på en eventuell sammenheng mellom inntak av ulike typer transfett (også CLA) og hjerte-karsykdom. Både epidemiologiske og kliniske studier inkluderes, og i tillegg omtales eksperimentelle studier. De finner at epidemiologiske studier enten har vist ingen eller en omvendt assosiasjon mellom inntak av transfett fra animalske kilder (kjøtt, melkeprodukter) og hjerte-karsykdom. Varierende resultater forklares med ulikheter i studiepopulasjoner og i mengde inntatt transfett. Kliniske studier har også gitt varierende resultater, blant annet på grunn av varierende doser, isomere forbindelser, transfett-kilde (tilskudd eller via kosten), eventuell kontrollsubstans, forskjeller i forsøkspersonenes kosthold med mere. Det trengs mer forskning av god kvalitet særlig for å avklare isomerspesifikke forskjeller av CLA, og det må dokumenteres hvilke effekter transfettdoser som vanligvis inntas via naturlige kilder har før dette kan sammenlignes med transfett tilført som kosttilskudd (6).

KONKLUSJON
Det er motstridende dokumentasjon når det gjelder inntak av transfett fra ulike kilder og risiko for hjerte-karsykdom. Folkehelseinstituttet konkluderte i 2003 med at tilskudd av CLA kan ha uheldige effekter blant annet hos menn med metabolsk syndrom, og at lipidnivåene kan bli endret (redusert HDL) ved bruk av CLA. Vi har ikke funnet nyere studier som gir grunnlag for å anta at dette bør endres. Det er vanskelig å vurdere hvorvidt CLA kan ha hatt betydning for utviklingen av koronarsykdom og høy LDL hos denne pasienten, men en mulig sammenheng kan etter vår vurdering heller ikke utelukkes. Vi oppfordrer spørsmålsstiller om å melde det aktuelle som en mistenkt bivirkning.

1. RELIS database 2004; spm.nr. 681, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
2. Mattilsynet. CLA (conjugated linoleic acid) og uheldige helseffekter; en gjennomgang av litteratur. Haugen M, Vikse R et al. Publisert 20.06.2003. http:/www.mattilsynet.no/
3. Natural Medicines Comprehensive Database. Conjugated linoleic acid. http://www.naturaldatabase.com/ (04.07.2013).
4. Nakamura YK, Flintoff-Dye N et al- Conjugated linoleic acid modulation of risk factors associated with atherosclerosis. Nutrition and Metabolism 2008;5:22 (doi:10.1186/1743-7075-5-22).
5. Wanders AJ, Brouwer IA et al. Effect of a high intake of conjugated linoleic acid on lipoprotein levels in healthy human subjects. PLOS One 2010; 5(2): e900.
6. Gebauer SK, Chardigny J-M et al. Effects of ruminant trans fatty acids on cardiovascular disease and cancer: a comprehensive review of epidemiological, clinical and mechanistic studies. Avd Nutr 2011; 2: 332-54.