Nalmefen mot opioidavhengighet
Fråga: Har fått et spørsmål om bruk av nalmefen (Selincro) ved bruk etter opioidmisbruk for å hindre videre inntak ("redusere behovet"). Jeg er klar over at opioidavhengighet er kontraindikasjon for dette medikamentet, men er det noe grunnlag for å si at dette medikamentet kunne ha en slik effekt på personer med en tidligere opioidavhengighet? Henvendelse fra lege.
Svar: Nalmefen Nalmefen fikk nylig markedsføringstillatelse i Norge for bruk hos voksne pasienter som har et skadelig høyt alkoholinntak. Preparatet kan utløse akutte abstinensreaksjoner og er kontraindisert hos pasienter som bruker opioidanalgetika og hos pasienter som er eller nylig har vært opioidavhengige. ”Nylig” er ikke nærmere definert i preparatomtalen (1).
Nalmefen er en selektiv opioidreseptorligand med antagonistaktivitet på my- og delta-reseptorene og partiell agonistaktivitet på kappa. Nalmefen har strukturlikhet og liknende virkningsmekansime som opioidantagonistene nalokson og naltrekson. Gitt intravenøst eller peroralt kan nalmefen hindre eller reversere opioidindusert respirasjonsdepresjon hos friske frivillige. Opioidmisbrukere får i følge en kilde ikke my-agonistiske (morfinlignende) effekter av nalmefen (2). Påstanden er basert på en dobbelt blind studie fra 1991 der 6 tidligere opioidmisbrukere fikk morfin 15 og 30 mg intramuskulært, nalmefen 25, 50 og 100 mg peroralt, og placebo. I følge forfatterne ga både morfin- og nalmefenbehandling døsighet og søvnighet, men bare morfin ga miose, eufori og selvrapportert ”drug liking”. Forfatterne tolket resultatene dit hen at nalmefen ikke ga typiske morfinlignende effekter og at legemidlet tilsynelatende ikke har et misbrukspotensial (3). I preparatomtalen for nalmefen er for øvrig både somnolens og insomni og rastløshet angitt som vanlige bivirkninger av nalmefen (1).
En kilde angir at nalmefen brukes på samme måte som nalokson; det vil si som opioidantagonist for å reversere respirasjonsdepresjon i forbindelse med opioidbruk. Nalmefen og nalokson er ekvipotente på milligrambasis når de gis intravenøst, men nalmefen har en signifikant lengre halveringstid. Dette utnyttes i tilfeller der langvarige opioideffekter er forventet (2).
Opioidantagonister til opioidavhengige
Opioidantagonisten naltrekson ble trukket fra det norske markedet i 2008 men var tidligere godkjent som tilleggsbehandling av opioidavhengighet (4). På teoretisk grunnlag kan man tenke seg at opioidantagonister kan forebygge tilbakefall hos avvente opioidavhengige ettersom de vil føre til redusert eller manglende effekt av opioider. Vi har imidlertid ikke funnet studier på slik bruk av nalmefen.
Humane studier har vist at nalmefen og nalokson er ekvipotente som opioidantagonister på my-reseptoren. Reseptorbindingsstudier på rottehjerne har vist at nalmefen er en mer potent antagonist enn nalokson, og i farmakologiske studier på rotter og aper var nalmefen mer potent enn nalokson og naltrekson (2). Biotilgjengeligheten av peroralt administrert nalmefen er angitt til 41 % (1). Halveringstiden (t ½) til nalmefen er angitt til 12,5 timer i preparatomtalen, mens man i en studie på friske frivillige fant en t ½ på 108 minutter (knapt 2 timer) (5). Nalokson har en t ½ på 1-1,5 timer (6).
KONKLUSJON
Rent teoretisk kunne man tenke seg bruk av nalmefen (eller en annen opioidantagonist) for å hindre tilbakefall hos tidligere opioidavhengige. Vi har imidlertid ikke funnet kliniske studier hvor dette er undersøkt for nalmefen. Manglende studier gjør det vanskelig å vurdere hvilke doseringsregimer man eventuelt kunne forsøke. Det er også grunn til å være oppmerksom på faren for respirasjonsdepresjon dersom et opioid inntas, kanskje i doser basert på erfaringer fra tidligere misbruk, og når varigheten av opioideffekten kan overstiger varigheten av antagonisteffekten.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Selincro. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 25. februar 2013).
- Micromedex® 2.0 (electronic version). Nalmefene (Drugdex System). http://www.micromedexsolutions.com/ (14. august 2013).
- Fudala PJ. Human pharmacology and abuse potential of nalmefene. Clin Pharmacol Ther 1991; 49: 300-6
- Revia «Bristol Meyers Squibb». Felleskatalogen, 2008: 1339
- Glass PSA. Comparison of potency and duration of action of nalmefene and naloxone. Anesth Analg 1994; 78: 536-41
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Naloxon. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 20. april 2012).