

Lorazepam sammenlignet med andre benzodiazepiner
Fråga: I andre land bruker man lorazepam både peroralt og intramuskulær mot akutt uro. Lorazepam skal gi raskere effekt og ha kortere virkningstid enn Sobril (oksazepam). Jeg har nå en dement pasient på sykehjem som jeg lurer på om vil ha bedre nytte av lorazepam enn Sobril, da hennes uroperioder som er meget intense, ofte varer mindre enn 3 timer. I disse periodene er det en voldsom uro som forstyrrer hele avdelingen og opptar flere av personellet med henne samtidig. Vi har selvfølgelig prøvd miljøtiltak. Har tenkt at Vival (diazepam) blir ugunstig på grunn av lang halveringstid. Sobril har nok ikke effekt før anfallet har gått over av seg selv. Kan lorazepam ha noe farmakokinetiske fordeler i forhold til oksazepam hos denne pasienten? Henvendelse fra lege.
Svar: Både lorazepam og oksazepam tilhører gruppen benzodiazepiner. Alle benzodiazepiner, samt z-hypnotika, har samme virkningsmekanisme, men skiller seg fra hverandre når det gjelder potens samt farmakokinetiske egenskaper som for eksempel tid til maksimal plasmakonsentrasjon (Cmax) og halveringstid (t ½).
Lorazepam versus oksazepam og diazepam
Flere kilder kan gi nyttig informasjon når det gjelder sammenligning av ulike benzodiazepiner. ”Benzodiazepine comparison table” angir at 1 mg lorazepam tilsvarer 15-30 mg oxazepam. Tid til Cmax angis til 1-6 timer for lorazepam og 2-4 timer for oksazepam. T ½ for lorazepam er 10-20 timer og for oxazepam 5-20 timer (1). En annen kilde beskriver absorpsjonshastigheten for lorazepam som intermediær, og for oksazepam som relativt langsom ved oral administrasjon (2). Også preparatomtalen for oksazepam angir relativt langsom absorpsjon (3). Verken lorazepam eller oksazepam har aktive metabolitter, dette i motsetning til for eksempel diazepam der hovedmetabolitten N-desmetyldiazepam har samme virkningsspektrum som diazepam selv men dobbelt så lang halveringstid (4).
Lorazepam markedsføres ikke i Norge men kan skaffes etter søknad om godkjenningsfritak.
Alprazolam, z-hypnotika
Alprazolam er det benzodiazepinet som (sammen med oksazepam) rent farmakokinetisk ligner mest på lorazepam blant de som er markedsført i Norge. Både alprazolam og lorazepam er middels hurtig virkende, og de to har omlag samme t ½ (alprazolam: 10-12 t, lorazepam: 10-20 timer) (2). Det kan være til dels store individuelle variasjoner i faktisk halveringstid, og dermed virketid, for benzodiazepiner (og andre legemidler). Kort halveringstid vil i teorien være gunstig når det reelle behovet for legemiddelbehandling er noen få timer, men hvorvidt de angitte forskjellene på lorazepam og alprazolam vil være klinisk relevante hos denne pasienten er vanskelig å forutsi.
Vi nevner også at de såkalte z-hypnotika (zopiklon og zolpidem) har samme virkningsmekanisme som benzodiazepiner. Disse gir raskt innsettende effekt (omlag 30 minutter) og har relativt kort halveringstid (størrelsesorden noen få timer for begge legemidlene) (5,6).
KONKLUSJON
Lorazepam angis å absorberes raskere enn oksazepam og kan derfor forventes å gi raskere virkning etter peroral administrasjon. Alprazolam er det benzodiazepinet som er markedsført i Norge som farmakokinetisk ligner mest på lorazepam. Vi nevner ellers at z-hypnotika farmakodynamisk sett er svært like benzodiazepinene. Z-hypnotika har raskere innsettende effekt og kortere virketid enn klassiske benzodiazepiner.
- Benzodiazepine Comparison Table. http://online.lexi.com/lco/action/doc/retrieve/docid/nokc_f/2963757
- Hardman JG, Limbird LE (eds). Goodman & Gilman's The pharmacological basis of therapeutics 9th ed 1996: 421-3.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Sobril. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 15.09.2005).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Valium. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 09.04.2013).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Imovane. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 04.07.2012).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Stilnoct. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 19.03.2013).