Escitalopram og risiko for fremtidige depresjoner
Fråga: Vil langvarig (over to år) bruk av Cipralex (escitalopram) mot depresjon og sosial angst (5-10 mg) øke (eller redusere) motstandsdyktighet mot senere depresjoner?
Svar: Depresjon og angst Depresjon er en heterogen lidelse når det gjelder debut-alder, symptomer, subtyper av lidelsen, alvorlighetsgrad og forløp. Samtidig tilstedeværelse av annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som for eksempel kreft, hjertesykdom, personlighetsforstyrrelser, muskel-skjelettlidelser, astma/KOLS, er forbundet med dårligere prognose enn om depresjon oppstår uten komorbiditet. Angst kan være en subtupe av depresjon, eller ett av flere symptomer på depresjon. En depresjon som varer i mer enn to år betegnes som kronisk (1,2).
Escitalopram tilhører legemiddelgruppen SSRI, og er ett av de mest brukte medikamentene i gruppen. De ulike SSRIene har mer eller mindre identiske indikasjoner, og for enkelthets skyld omtales hele gruppen under ett i det følgende.
Praktisk bruk av SSRI
Forebyggende behandling mot depresjon anses ikke som realistisk ettersom årsakene er så sammensatte. Forebyggende tiltak må derfor begrense seg til å bedre prognosen for dem som alt er rammet av depresjon. Medikamentell vedlikeholdsbehandling er definert som fortsatt legemiddelbruk etter oppnådd respons. Vedlikeholdsterapien for en enkeltstående depressiv episode bør vare seks måneder eller opp mot ett år. Seponerer pasienten behandlingen for tidlig, er risikoen betydelig for at depresjonen tar seg opp igjen. Med langtidsforebyggende behandling menes bruk av legemidler på ubestemt tid hos pasienter som har stor risiko for å få nye episoder. Kandidater for slik behandling er pasienter med hyppige depresjoner, for eksempel tre eller flere episoder på 5 år, pasienter med flere episoder og lavt funksjonsnivå mellom episodene, pasienter med uvanlig lange eller alvorlige episoder, og pasienter som har vært i overhengende selvmordsfare (2).
Studier på SSRI er først og fremst utført med tanke på dokumentasjon av effekt og sikkerhet ved behandling av pågående angst og/eller depresjon. For å svare på det spørsmålet som stilles her måtte det vært utført svært langvarige studier (langt utover behandlingstiden på to år) med oppfølging av pasienter som hadde fått SSRI, sammenlignet med pasienter som ikke hadde fått SSRI eller som bare hadde fått ikke-medikamentell behandling (for eksempel samtaleterapi) for sin depresjon/angst. RELIS er ikke kjent med at det foreligger noen slike studier. I en tidligere RELIS-utredning har vi konkludert slik:
Det har vært en oppfatning at SSRIer gir større frekvens av tilbakefall enn andre antidepressiva, men studier har ikke vist noen forskjell mellom ulike grupper antidepressiva med tanke på tilbakefallsfrekvens ved langtidsbehandling. Det er ikke funnet dokumentasjon for toleranseutvikling eller forventet endring av effekten av SSRIer ved langtidsbruk (3).
Seponering av SSRI
Seponering av antidepressiva kan gi plagsomme symptomer. Dette kan være for eksempel økt angst og uro og dårlig søvn, og det kan være vanskelig å skille seponeringssymptomer fra oppbluss, tilbakefall, eller forekomst av en ny episode. Seponeringssymptomer kan vare i noen uker og det anbefales langsom nedtrapping av medikamentene, eventuelt overgang til SSRI med lang halveringstid.
KONKLUSJON
Langvarig (over to år) bruk av SSRI er indisert ved kronisk depresjon. Vi er ikke kjent med at behandling av depresjon eller angst med SSRI har betydning for eventuelle fremtidige nye episoder etter at behandlingen med SSRI er avsluttet. Det er imidlertid viktig å være klar over at brå seponering av SSRI kan medføre symptomer som kan forveksles med oppbluss eller ny forekomst av underliggende lidelse.
- Lyness JM. Unipolar depression in adults: Clinical features. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 17.09.2014).
- Norsk legemiddelhåndbok. T5.5 Depresjoner. http://legemiddelhandboka.no/Terapi/8564 (Sist endret 25.06.2014).
- RELIS database 2009; spm.nr. 5744, RELIS Vest. (www.relis.no/database).