Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Fenylpropanolamin og magebivirkninger



Fråga: Henvendelse fra farmasøyt: Kunde spør om det er kjente magebivirkninger ( for eksempel refluks) knyttet til bruk av Rinexin (fenylpropanolamin). Depottablettene svelges hele, og tas i riktig mengde. Det står lite om magebivirkninger i pakningsvedlegget.

Svar: Fenylpropanolamin er et alfareseptorstimulerende medikament med slimhinneavsvellende effekt. Den alfastimulerende effekten skjer hovedsakelig via en direkte effekt på reseptorene (1). Gastointestinale bivirkninger er ikke omtalt hverken i preparatomtalen eller i oppslagsverket Micromedex (2). Søk i den norske bivirkningsdatabasen gir et fåtall rapporter hvor bruk er fenylpropanolamin er assosiert med bivirkninger fra det gastrointestinale system (diaré, kvalme, forstoppelse, tap av appetitt) (3)*. Dette er bivirkninger som til dels kan forklares av preparates stimulerende effekt (1). Noen av rapportene er datert fra 80- og 90- tallet, og tidligere var normaldosering til voksne 2 tabletter (totalt 100 mg) morgen og kveld, altså dobbelt så høy som dagens doseringsanbefaling.

Redusert refluks
Redusert mukseltonus i LES (lower esophageal sphincter) kan bidra til GERD (gastroesophagal reflux disease) ved at mageinnholdet (syre) lettere strømmer opp i øsofagus. Alfa-agonister er vist å kunne stimule LES og dermed og gi økt muskeltonus i denne ringmuskelen (4). Teoretisk skulle dette tilsi at fenylpropanolamin gir mindre refluks.

Økt refluks
Tørrhet i nese og munn er en vanlig bivirkning (>1/100) ved bruk av fenylpropanolamin (1). Spytt inneholder bikarbonat (nøytraliserer magesyre) samt vekstfaktorer som kan stimulere mucosatilheling. Perioder i døgnet med redusert spyttproduksjon (søvn) er assosiert med hyppigere refluks (4). Basert på dette vil et medikament som forårsaker tørrhet i munn (mindre spyttproduksjon), kunne gi økt sensitivitet for refluks. Vi har imidlertid ikke funnet dokumentasjon for at bruk av fenopropanolamin gir refluksplager, hverken i PubMed eller i oppslagsverk for bivirkninger (5).

VURDERING
Gastrointestinale bivirkninger av fenylpropanolamin er ikke omtalt i preparatomtale eller andre relevante oppslagsverk. Farmakologisk virkningsmekanisme for medikamentet tilsier imidlertid at det kan det bidra både til økt og/eller redusert refluks. Av andre besvær er det rapportert blant annet diaré og tap av appetitt. Hvorvidt dette er representativt for hva pasienten opplever er vanskelig å vurdere. Dersom plagene er uttalte og tidsmessig er i sammenheng med inntak av fenylpropanolamin, bør dette meldes til RELIS som en mistenkt bivirkning.

*) Statens legemiddelverk og RELIS understreker at spontanrapporterte bivirkningsmeldinger rapporteres på mistanke, og ikke dokumenterer årsakssammenheng mellom legemiddel og bivirkning.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Rinexin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 15. august 2013).
  2. Micromedex® 2.0 (online). Phenylpropanolamine (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 9. februar 2015).
  3. Statens legemiddelverk. Den norske bivirkningsdatabasen (Søk: 13. februar 2015).
  4. Helms RA, Herfindal ET et al, editors. Textbook of therapeutics. Drug and disease management 2006; 8th ed.: (side 1232-39)
  5. Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2006; 15th ed., vol 5: 2811-2.