Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Albendazol til ammende og barn under to år



Fråga: Henvendelse fra farmasøyt: Zentel (albendazol) anbefales på ulike nettsteder som et alternativ mot småmark dersom man ikke kommer i mål med Vermox (mebendazol). Kan dette preparatet brukes av ammende og barn under 2 år? Spørsmål fra kvinne som nylig har født og ammer, hvor storesøsken til den nyfødte har barnemark for femte gang på 2 år (med 4-6 måneders opphold mellom hver gang marken har blitt oppdaget).

Svar: Manglende sanering (problemer med resmittte, reinfeksjon) skyldes ofte reservoirproblematikk da resistens/mindre følsomhet for vanlige registrerte midlene ikke er et kjent problem (1)

Alle påviste marksykdommer bør i utgangspunktet behandles selv om pasienten ikke har plager. To typer anthelmintikum har markedsføringstillatelse i Norge; mebendazol (Vermox) og pyrvin (Vanquin). Dette er i følge Folkehelseinstituttet tilstrekkelig for å behandle de vanligst forekommende marksykdommer i Norge (barnemark, spolmark, hakemark og piskemark) (2). Legemiddelhåndboken angir at pyrvin (virker mot barnemark) i svært liten grad absorberes fra tarmen, passerer ikke over i morsmelken og kan derfor brukes av ammende. Mebendazol er et mer bredspektret middel med effekt ved flere typer marksykdommer. Det angis at mebendazol er mindre potent enn albendazol. Mebendazol har en biotilgjengelighet på 10-20 % med halveringstid på 2-8 timer, og det angis at preparatet kan brukes ved amming (èn rapport om laktasjonshemming) (3).

Albendazol (Zentel) er ikke markedsført i Norge. I følge Legemiddelhåndboken har albenadazol dårlig absorpsjon fra tarmen, men det angis at opptaket øker inntil 5 ganger ved inntak sammen med fettholdig mat (noe som er anbefalt). Halveringstiden er 8-12 timer, og preparatet angis å være mer effektivt enn mebendazol ved innvollsmark. Ved behandling av tarmparasitter anbefales samme dose til barn > 2 år og voksne; til barn 1–2 år anbefales halv dose og det angis at preparatet ikke bør brukes hos ammende siden overgang til morsmelk er ukjent (3).

Eventuell medikamentell behandling av barn under ett år skal ifølge Folkehelseinstituttet gjøres i samråd med infeksjonsmedisiner (2).

Overgang i morsmelk av albendazol
Et amerikansk oppslagsverk angir imidlertid at overgang til morsmelk etter en enkeltdose på 400 mg albendazol peroralt er undersøkt hos 33 ammende (med diebarn i alderen 2 uker til 6 måneder). Blod- og melkeprøver ble tatt henholdsvis 6, 12, 24 og 36 timer etter inntak (4). Barnene fikk morsmelkerstatning i perioden studien varte (5). Forfatterne målte konsentrasjonen av albendazol og av metabolittene albendazolsulfoksid (aktiv metabolitt) og albendazolsulfon (inaktiv metabolitt). Tjue kvinner donerte 3 eller flere melkeprøver, og hos disse var gjennomsnittlige toppkonsentrasjonen (Cmax) i melk av albendazolsulfoksid 352 mcg/L. Tiden til Cmax var cirka 7 timer i gjennomsnitt. Halveringstiden for den aktive metabolitten i morsmelk ble beregnet til 12 timer. Trettiseks timer etter maternalt inntak var den gjennomsnittlige konsentrasjonen av aktiv metabolitt i morsmelk 57 mcg/L. På bakgrunn av dette estimerte forfatterne at et fullammet brystbarn vil eksponeres for mindre enn 0,1 mg/kg albendazol-sulfoksid over en periode på 36 timer etter maternalt inntak av 400 mg albendazol. Dette tilsvarer en barnedose på mindre enn 1,5 % av den vektjusterte maternale dosen (RID) (4, 5). For modersubstansen albendazol vil eksponeringen være enda mindre (5).

En beregnet barnedose på 1,5 % av morens vektjusterte dose anses som en minimal dose. Den relative barnedosen (relative infant dose, RID) angir hvor stor andel av mors dose barnet får i seg etter at det er justert for vektforskjeller mellom mor og barn. Som en tommelfingerregel anses relative barnedoser som ligger under 10 prosent å være trygt for barnet, så sant det ikke dreier seg om et svært toksisk legemiddel. Albendazol er ikke et slikt toksisk legemiddel, og i tillegg er som nevnt oral absorpsjon lav. En ekspertgruppe nedsatt av WHO (Verdens helseorganisasjon) har konkludert med at en enkeltdose albendazol kan gis til ammende kvinner (4).

Påvirkning av brystbarnet
Samme oppslagsverk som nevnt ovenfor angir videre at det ikke ble observert bivirkninger hos to fullammende diebarn hvis mødre ble behandlet med engangsdose albendazol (4).

KONKLUSJON
Legemiddelhåndboken anbefaler at barn mellom 1-2 år gis halvparten av voksen dose albendazol som engangsdose. Når det gjelder overgang til morsmelk er mengden som går over av albendazol og den aktive metabolitten albendazolsulfoksid lav, og oral absorpsjon er også lav. Vi vurderer derfor at en engangsdose albendazol (400 mg) er forenelig med amming.

Referenser:
  1. RELIS database 2008; spm.nr. 2783, RELIS Øst. (www.relis.no/database)
  2. Folkehelseinstituttet. Marksykdommer. http://www.fhi.no. (Sist endret: 22. februar 2015).
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Anthelmintika. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 26. mai 2013).
  4. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Albendazole. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 7. juli 2014).
  5. Abdel-tawab AM, Bradley M et al. Albendazole and its metabolites in the breast milk of lactating women following a single oral dose of albendazole. Br J Clin Pharmacol 2009; 68(5): 737-42.