Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av mirabegron mot urgeinkontinens hos pasient med glaukom



Fråga: Henvendelse fra lege: Jeg har en pasient med glaukom og urgeinkontinens. Er det trygt for henne å bruke Betmiga (mirabegron)? Jeg finner ikke glaukom som kontraindikasjon i Felleskatalogen.

Svar: Mirabegron Mirabegron er en potent og selektiv beta-3-reseptoragonist som bedrer blærens urinlagringsfunksjon. Mirabegron er indisert ved symptomatisk behandling av urgency, økt vannlatingsfrekvens og urge-inkontinens hos voksne pasienter med overaktiv blære-syndrom (1).

Statens legemiddelverk advarte nylig om at mirabegron har ført til alvorlig forhøyet blodtrykk hos enkelte pasienter, og bruk hos pasienter med alvorlig ukontrollert høyt blodtrykk er nå kontraindisert (2). Assosiasjonen mellom mirabegron og kardiovaskulære effekter er sannsynligvis mekanistisk ettersom beta-3-reseptorer også er funnet i skjelett- og hjertemuskulatur (3). Flere studier tyder på at intraokulært trykk kan være assosiert med arterielt blodtrykk (4), og man bør derfor være spesielt oppmerksom på det intraokulære trykket hos pasienter som får blodtrykksstigning ved bruk av mirabegron.

Mirabegron og påvirkning av intraokulært trykk
Forhøyet intraokulært trykk er ikke nevnt som bivirkning av mirabegron i den norske preparatomtalen (1). Oppslagsverket Micromedex angir imidlertid at glaukom har blitt observert hos voksne pasienter med overaktiv blære som ble behandlet med mirabegron 25 mg, 50 mg eller 100 mg daglig i tre ulike 12-ukers randomiserte placebokontrollerte studier (n=2736). Insidensen er angitt å være mindre enn 1 %, men ytterligere detaljer rundt disse studiene er ikke spesifisert (5).

Vi har ved videre søk i Medline og Embase kun funnet en studie som omhandler effekt av mirabegron på intraokulært trykk. I denne studien ble 305 friske pasienter randomisert til behandling med enten 100 mg mirabegron eller placebo en gang daglig i 56 dager. Det ble ikke rapportert om episoder med forhøyet intraokulært trykk hos noen av pasientene som fikk mirabegron. Alle pasientene i studien hadde imidlertid et normalt trykk ved oppstart av mirabegron (6). Vi har ikke funnet informasjon om effekt av mirabegron på intraokulært trykk hos pasienter med glaukom.

Mirabegron og reseptorselektivitet
Blokkering av betareseptorer i ciliærlegemet reduserer dannelsen av kammervann (7). Betareseptorantagonistene timolol og betaksolol er førstevalgspreparater for senkning av intraokulært trykk ved behandling av åpenvinklet glaukom (8). Timolol er en uselektiv betareseptorantagonist, og reduksjon av intraokulært trykk knyttes til blokkering av beta-2-reseptorer i ciliærlegemet. Betaksolol er en selektiv beta-1-reseptorantagonist, men fordi ciliærlegemet inneholder få beta-1-reseptorer er det sannsynlig at betaksolol hovedsakelig virker gjennom en svakere blokkering av beta-2-reseptorer (9). Tilstedeværelse av beta-3-reseptorer i øyet er rapportert i dyrestudier, men distribusjon og funksjon er ikke klarlagt (6). Hvorvidt beta-3-reseptorer finnes i menneskets øye er ikke kjent. Det man imidlertid vet om andre legemidler som blokkerer betaadrenerge reseptorer er at reseptorselektiviteten avtar med økende doser.

Observasjon av bivirkninger som palpitasjoner, atrieflimmer og forhøyet blodtrykk i kliniske studier kan tyde på at mirabegron ikke er så reseptorselektiv og organspesifikk som markedsføringen kan gi inntrykk av (3). En teoretisk effekt på kammervannproduksjon som følge av stimulering av beta-2-reseptorer i øyet kan derfor ikke utelukkes. For øvrig kan lokal bruk av beta-2-agonister som bronkodilatorer også gi systemiske bivirkninger, men det er ikke kjent at dette inkluderer økning i intraokulært trykk hos pasienter med åpenvinklet glaukom (10,11).

KONKLUSJON
Effekter på intraokulært trykk ved bruk av mirabegron hos pasienter med glaukom er ikke undersøkt. Bivirkningsprofilen til mirabegron tyder imidlertid på at reseptorspesifisiteten kan være mindre enn først antatt, og en mulig effekt på kammervannproduksjonen gjennom påvirkning av betareseptorer i øyet kan etter vår vurdering ikke utelukkes. Mirabegron kan gi alvorlig blodtrykksforhøyelse, og man bør være ekstra oppmerksom på det intraokulære trykket hos pasienter som får denne bivirkningen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Betmiga. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 8. mai2015).
  2. Statens legemiddelverk. Betmiga skal ikke brukes av pasienter med meget høyt blodtrykk. http://www.legemiddelverket.no/Nyheter/Bivirkninger/Sider/Betmiga-skal-ikke-brukes-av-pasienter-med-meget-høyt-blodtrykk.aspx (Publisert: 7. september 2015).
  3. Aa E, Eriksen AK. Kardiovaskulære bivirkninger av mirabegron. www.relis.no (Publisert: 21. september 2015).
  4. Zhao D, Cho J et al. The association of blood pressure and primary open-angle glaucoma: a meta-analysis. Am J Ophthalmol 2014; 158(3): 615.
  5. Micromedex® 2.0 (online). Mirabegron (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. september 2015).
  6. Novack GD, Lewis RA. Randomized, double-masked, placebo-controlled study to assess the ocular safety of mirabegron i healthy volunteers. J Ocul Pharmacol Ther 2013; 29(7): 674-80.
  7. Bell, JA. Primary open-angle glaucoma medication. http://emedicine.medscape.com/article/1206147-medication#2 (Sist oppdatert: 20. februar 2014).
  8. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Glaukom (grønn stær). http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 21. mai 2013).
  9. Hoyng PF, van Beek LM. Pharmacological therapy for glaucoma: a review. Drugs. 2000; 59(3): 411-34.
  10. Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2006; 5th ed., vol 6: 3884, 3909.
  11. Fraunfelder FT, Fraunfelder FW. Drug-induced ocular side effects 2001; 5th ed.: 337.