Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Teriflunomid og eosinofili



Fråga: Det gjelder en pasient som startet behandling med Aubagio (teriflunomid) for 6 måneder siden. Har hatt utslett, men det er blitt bra. Har lett stigning av eosinofile blodceller, som er på 0,9*10 9 /L. Pasientens lege spør om stigningen av eosinofile kan skyldes teriflunomid, og om stigningen har klinisk relevans, for eksempel med tanke på økt risiko for allergiske reaksjoner?

Svar: Både utslett og milde allergiske reaksjoner er angitt som vanlige (≥ 1/100 til < 1/10) bivirkninger av teriflunomid i preparatomtalen (1). Hematologisk påvirkning er også angitt som en vanlig bivirkning, men da i form av reduksjon av blodceller (hovedsakelig nøytropeni og anemi).

Nivået av eosinofile leukocytter ligger for voksne normalt < 0,5*10 9 /L. Eosinofili forekommer blant annet ved ulike allergiske tilstander (blant annet legemiddelallergi), parasittinfeksjoner, kollagene lidelser, kronisk myelogen leukemi og Hodkins lymfom (2).

Det er nærliggende å tenke at pasientens forhøyede nivå av eosinofile kan skyldes en allergisk reaksjon siden opptil 80 % av reaktive eosinofilier er allergiske (3). Legemiddelutløst eosinofili vil ofte være ledsaget av feber, utslett (som i dette tilfellet) eller andre kliniske manifestasjoner. Lavgradig eosinofili (bare mildt forhøyede verdier: 0,5 – 1,5*10 9 /L) hos en ellers frisk pasient uten tegn til organsymptomer kan i utgangspunktet følges med blodprøver uten ytterligere tiltak (4). Ved samtidig organinvolvering bør man seponere legemidlet dersom dette kan unnværes og i stedet vurdere alternativ terapi (5).

KONKLUSJON
Det kan ikke utelukkes at pasientens lett forhøyede nivå av eosinofile kan være legemiddelutløst. Andre årsaker, som annen sykdom og eventuelt andre legemidler, må imidlertid også vurderes. Lavgradig eosinofili hos en ellers frisk pasient uten tegn til organinvolvering kan i utgangspunktet følges med blodprøver uten ytterligere tiltak. Ved stigning, eller ved tilkomst av organsymptomer, bør teriflunomid seponeres og alternativ terapi vurderes.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Aubagio. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 16. juni 2015).
  2. Stakkestad JA, Åsberg A, red. Brukerhåndbok i klinisk kjemi 2004; 3. utg.: 191-92.
  3. Montgomery ND, Dunphy CH et al. Diagnostic Complexities of Eosinophilia. Arch Pathol Lab Med 2013, 137 (2): 259-69.
  4. RELIS database 2014; spm.nr. 4989, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database).
  5. Weller PF, Klion AD. Approach to the patient with unexplained eosinophilia. Version 17.0. In: UpToDate. http:/www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. juni 2015).