Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Fenylpropanolamin og graviditet



Fråga: Det dreier seg om en 39 år gammel kvinne som er gravid i uke 12. Hun har brukt medikamentet "Recatol" (angivelig apetitt-dempende), som er forskrevet på registreringsfritak fra Rikshospitalet. Hun brukte preparatet fire dager før hun viste at hun var gravid. Vet man om dette medikamentet har skadelige efferkter på fosterutvikling? Er det trygt å bruke medikamentet i graviditeten?

Svar: Recatol® er i følge våre kilder ikke lenger markedsført. Dette preparatet inneholdt thiamin, pyridoxin og askorbinsyre (1). Normale doser av thiamin, pyridoxin eller askorbinsyre er ikke fosterskadelig (2). Recatol Mono® inneholder fenylpropanolamin, mens Recatol N® inneholder fenylpropanolamin, thiamin, pyridoxin og askorbinsyre (2). Fenylpropanolamin har vært brukt i forbindelse med slanking, og det er etter vårt syn derfor sannsynlig at pasienten har brukt ett av produktene som inneholder dette stoffet.

Fenylpropanolamin er et sympatomimetikum som stimulerer adrenerge alfareseptorer (1,2). Stimulering av adrenerge resptorer i blodkar i uterus kan gi vasokonstriksjon, redusere placentaperfusjon og gi fetal hypoksi (2).

Fenylpropanolamin er teratogent hos noen dyr, men det er ikke mistanke om tertogenitet hos mennekse.
En amerikansk studie fant en assosiasjon mellom bruk av fenylpropanolamin i 1.trimester og "minor birth defects" (ikke livstruende og små kosmetiske defekter), men det var bare forekomst av defekter i øye og øre (ikke nærmere angitt) som var statistisk signifikante i forhold til forekosten i en normal populasjon. Fenylpropanolamin blir ofte kombinert med andre stoffer i tabletter og miksturer og preparatet kan bli administrert sammen med andre medikamenter ved øvre luftveisinfeksjoner. Dette gjør at det kan være vanskelig å skille mellom effekter av fenylpropanolamin, andre medikamenter og infeksjoner (eks. virus) på fosteret (2).

Den svenske legemiddelkatalogen hevder at det er ingen kjent risiko ved bruk under graviditet, mens en annen kilde viser til at en utstrakt bruk av dette stoffet ved graviditet ikke har gitt mistanke om økt risiko for misdannelser (3,4).

Konklusjon
En amerikansk studie fant en assosiasjon mellom bruk av fenylpropanolamin under 1. trimester og mindre alvorlige misdannelser, men dette har ikke gitt grunnlag for entydige anbefalinger i litteraturen om bruk under graviditet. Vår tolkning av dette er at risikoen for fosterskade i forbindelse med slik bruk må vurderes som liten. Som et generelt føre var prinsipp vil vi likevel anbefale at pasienten ikke bruker medikamentet under resten av graviditeten.

Referenser:
  1. Drugdex® System. Drug evaluation. Phenylpropranolamin. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 112 expires 6/02.
  2. Briggs GG et al, editors. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk 1998; 5th ed.: 858.
  3. FASS Läkemedel i Sverige 1999: 1088.
  4. McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 2001 ed.: 1265-7.