

Uren hud - bivirkning av fluoksetin eller symptom på spiseforstyrrelse?
Fråga: En kvinne med depresjon og bulimi behandles med fluoksetin 40 mg. Hun har tidligere brukt fluoksetin, men seponerte grunnet uren hud. Nå har problemet kommet tilbake og hun er sikker på at det er en bivirkning. Hva er årsaken til dette? Vil det være et alternativ å bytte antidepressiv behandling og hva bør i så fall velges? Henvendelse fra lege.
Svar: Selektive reopptakshemmere (SSRI) og uren hud
Fluoksetin kan ifølge en av preparatomtalene gi en rekke hudbivirkninger, men ingen som vi oppfatter som direkte relatert til uren hud (1). Bivirkningen er ikke omtalt i to oppslagsverk om bivirkninger (2, 3), men i et tredje oppgis acne vulgaris som en mindre vanlig bivirkning (< 1 %) av fluoksetin (4a). Samme oppslagsverk oppgir også acne vulgaris som bivirkning av fluvoksamin, men ikke av citalopram, paroksetin eller sertralin (4b-d).
Spiseforstyrrelser og uren hud
Spiseforstyrrelser er i seg selv forbundet med en rekke dermatologiske tilstander (5). Vanlige tegn inkluderer blant annet akne. Forekomsten av akne er i en artikkel rapportert å være høy hos pasienter med anorexia nervosa (47-59 %), og er for enkelte assosiert med vektøkning. Hypotetiske mekanismer inkluderer en gjenoppretting av fysiologisk homeostase, spesielt relatert til endokrin funksjon, og mulige hormonendringer relatert til vektøkning (5). Det er følgelig vanskelig å vite om de rapporterte tilfellene av acne vulgaris ved SSRI-behandling skyldes legemidlet eller om det er snakk om komorbiditet forbundet med underliggende spiseforstyrrelse. SSRI kan gi vektøkning, hvorav fluoksetin kanskje gir minst vekøkning av SSRIene (6), og vektøkning kan rent hypotetisk være en mekanisme bak uren hud. Forfatteren av nevnte arikkel mener for øvrig at helbredelsen av dermatologiske tilstander hos pasienter med spiseforstyrrelser nesten alltid avhenger av behandlingen av den underliggende lidelsen (5).
Alternativer til fluoksetin
Ved medikamentell behandling av bulimia nervosa er antidepressiva førstevalget (7, 8). Ifølge Cochrane virker alle antidepressiva å være like effektive (7), men SSRI og spesielt fluoksetin er førstevalget (8). Fluoksetin er best dokumentert, og er også det eneste SSRIet med bulimia nervosa som godkjent indikasjon (7). Når det gjelder andre SSRI er dokumentasjonen mer begrenset; citalopram, fluvoksamin og sertralin kan ha effekt (7). Det finnes for øvrig anekdotiske rapporter om at paroksetin har positiv effekt mot akne hos deprimerte pasienter (9), men også en tilsvarende anekdotisk rapport om manglende effekt mot bulimia nervosa (7).
Konklusjon
Acne vulgaris kan være en bivirkning av fluoksetin, men uren hud kan også skyldes den underliggende spiseforstyrrelsen. Symptomene kan muligens forbedres når bulimien behandles. Selektive reopptakshemmere (SSRI), og spesielt fluoksetin, er førstevalg ved medikamentell behandling av bulimi, men kun fluoksetin har dette som godkjent indikasjon. Andre SSRI (citalopram, sertralin) har vært forsøkt ved bulimi, men sikker effekt er ikke fastslått. Manglende opplysninger om akne som bivirkning av disse legemidlene er heller ingen garanti for at dette ikke kan oppstå også for disse.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fontex. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 22. februar 2016).
- Aronson JK, editor. Meylers side effects of psychiatric drugs drugs 2009: 37-63.
- Micromedex® 2.0 (online). Fluoxetine Hydrochloride (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 20. april 2016).
- Lexicomp in UpToDate. a) Fluoxetine, b) Fluvoxamine, c) Citalopram, d) Sertraline. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 28. april 2016).
- Strumia R. Eating disorders and the skin. Clin Dermatol 2013; 31(1): 80-5
- RELIS database 2016; spm.nr. 10444, RELIS Vest. (www.relis.no)
- Bazire S. Psychotropic drug directory 2014: 117-9
- Taylor D et al. The Maudsley prescribing guidelines in psychiatry 2015; 12th ed.: 609
- Moussavian H. Improvement of acne in depressed patients treated with paroxetine. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2001; 40(5): 505-6