Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Mesalazin og parotitt



Fråga: Henvendelse fra lege: Kan Pentasa (mesalazin) gi/disponere for parotitt?

Svar: Parotitt (betennelse i hovedspyttkjertelen foran øret) er ikke nevnt under kjente bivirkninger av mesalazin (også kalt mesalamin), verken i preparatomtalen eller i aktuelle oppslagsverk (1-4). Vi har ved søk i PubMed og EMBASE funnet en kasuistikk som beskriver et tilfelle hvor en 15 år gammel jente med nydiagnostisert ulcerøs kolitt utviklet parotitt og akutt pankreatitt to uker etter oppstart med oral mesalazin. Hun ble behandlet med intravenøs høydose metylprednisolon etterfulgt av oral prednisolon, med påfølgende rask bedring. Mesalazin ble ikke seponert, og forfatterne synes ikke å mistenke at dette var en legemiddelbivirkning. De spekulerer derimot om reaksjonen kan ha sammenheng med grunnsykdommen, og om det kan dreie seg om dannelse av autoantistoffer mot felles antigen som uttrykkes både i parotis og i pankreas (5).

Bivirkningsdatabasen til Verdens helseorganisasjon (WHO*) inneholder én rapport om parotitt som mistenkt bivirkning av mesalazin og/eller omeprazol hos en 43 år gammel pasient med ulcerøs kolitt. Parotitt og angioødem oppsto om lag to måneder etter oppstart med mesalazin og én uke etter oppstart med omeprazol. Begge ble seponert om lag 1,5 måned senere, og det er angitt at pasienten var noe bedre på rapporteringstidspunktet. Rapporten inneholder for øvrig lite utdypende informasjon, og årsakssammenhengen mellom pasientens parotitt og henholdsvis mesalazin og omeprazol ble vurdert som mulig (6).

Generelt om legemiddelindusert parotitt
Parotitt er vanligvis assosiert med kusma, men også andre virale, bakterielle eller endokrinologiske sykdommer kan gi parotitt. Blokkering av sekresjonskanalen, for eksempel ved kalknedslag (calculus), kan også medføre parotitt. Sjøgrens syndrom er ofte assosiert med bilateral kronisk betennelse i ørespyttkjertlene og munntørrhet (7, 8).

Legemiddelindusert parotitt er relativt sjeldent, og de fleste tilfellene er beskrevet i kasuistikker. Flere ulike legemidler og legemiddelgrupper har vært implisert. Mange av kasuistikkene gjelder antipsykotika. I noen tilfeller antas årsaken å være munntørrhet på grunn av antikolinerge egenskaper, men parotitt kan også inngå i en allergisk reaksjon (med utslett), eller det kan være en afebril, ikkesmertefull, idiosynkratisk variant. I tilfeller med klozapinassosiert parotitt antas imidlertid hypersalivasjon å være årsaken. Parotitt er også relativt godt dokumentert å kunne forårsakes av de gamle, nå avregistrerte, antiinflammatoriske midlene fenylbutazon og oksyfenbutazon. For disse synes de fleste tilfellene av parotitt å være del av en systemisk reaksjon. Det foreligger flere kasuistikker på parotitt ved bruk av kreftlegemidler, og da spesielt L-asparaginase, men mekanismen er ukjent. Også histamin-H2-antagonister (syrenøytraliserende) som cimetidin og ranitidin har vært assosiert med parotitt, uten at årsakssammenhengen er avklart. Én teori har vært at blokade av H2-reseptorer kan gi tykkere spytt og blokade av spyttkjertelkanalen (7, 8).

KONKLUSJON
Parotitt er ikke en kjent bivirkning av mesalazin. Vi har bare funnet to rapporter om pasienter som har utviklet parotitt etter oppstart med mesalazin, og årsakssammenhengen med mesalazin er usikker i begge tilfellene.


*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Pentasa depottabletter. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 20.05.2015).
  2. Micromedex® 2.0 (online). Mesalamine (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. januar 2017).
  3. Lexicomp in UpToDate. Mesalamine: Drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 3. februar 2017).
  4. Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2016; 16th ed., vol 1: 242-9.
  5. Watanabe T. Parotitis and acute pancreatitis in a patient with ulcerative colitis. Eur J Pediatr 2008; 167(8): 945.
  6. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 3. februar 2017).
  7. RELIS database 2010; spm.nr. 4490, RELIS Øst (www.relis.no)
  8. Brooks KG, Thompson DF. A review and assessment of drug-induced parotitis. Ann Pharmacother 2012; 46(12): 1688-99.