Vankomycin og lineær IgA bulløs dermatose
Fråga: Henvendelse fra farmasøyt: Hva er kjent om vankomycin og lineær IgA bulløs dermatose?
Svar: Lineær IgA bulløs dermatose (LABD) er en sjelden sykdom med væskefylte blemmer i huden karakterisert ved nedslag av IgA antistoffer langs basalmembranen. Tilstanden kan være idiopatisk eller legemiddelindusert, og vankomycin er det legemidlet som hyppigst er implisert. Blant andre legemidler mistenkt for å kunne utløse LABD er flere andre antibiotika (penicilliner, cefalosporiner, sulfonamider og rifampicin), og i tillegg legemidler som diklofenak, furosemid, kaptopril, litium og amiodaron (1, 2).
LABD indusert av vancomycin angis å typisk oppstå innen én måned etter oppstart, og går tilbake i løpet av 2-3 uker etter seponering, enten spontant eller, ved alvorlige tilfeller, etter behandling med systemisk administrerte glukokortikoider og/eller dapson. Alvorlighetsgrad av reaksjonen synes ikke å være relatert til serumkonsentrasjon av vankomycin (1, 2).
Mekanismen bak LABD er ikke fullstendig avklart, men sykdommen anses å være en autoimmun reaksjon, og legemidler antas å kunne indusere dannelse av autoantistoff mot basalmembranantigen gjennom kryssreaktivitet eller ved å endre eller avdekke epitoper. Andre utløsende faktorer som infeksjon eller vevsskade kan også medvirke (2).
Forfatterne av en nylig publisert oversiktsartikkel identifiserte 48 publiserte tilfeller på mistenkt vankomycinindusert LABD. Gjennomsnittsalderen var 67,5 år (med variasjon mellom 32-91 år), og det var ingen vesentlig forskjell mellom kjønnene. Latenstid fra oppstart med vankomycin til debut av de første hudsymptomene varierte fra 1 til 22 dager (gjennomsnittlig 10,5 dager). I syv tilfeller oppsto kutane lesjoner 3-17 dager etter at vankomycin var seponert. I mange tilfeller ble vankomycinbehandlingen kontinuert i 1-2 uker før diagnosen ble bekreftet med direkte immunfluorescens. Deretter ble vankomycin seponert i alle bortsett fra ett tilfelle, hvor pasienten likevel ble bra etter tillegg av systemisk glukokortikoidbehandling (2).
Etter seponering av vankomycin opplevde 52 % av pasientene at lesjonene avtok, mens 45 % opplevde videre progresjon av LABD. Hos de resterende er utfall etter seponering ikke spesifisert. Trettifem prosent hadde behov for behandling med glukokortikoid og/eller dapson. Hos to av fire, hvor vankomycin ved en feiltakelse ble reintrodusert, oppsto bulløse lesjoner på nytt. Kausalitetsforholdet er noe uklart i mange tilfeller, blant annet fordi de aller fleste (90 %) også brukte andre medisiner, hovedsakelig andre antibiotika (88 %) og/eller furosemid (26 %). Forfatterne fant også at 42 % av pasientene hadde en nylig historikk på hjertelidelse/hjertekirurgi (inkludert 6 tilfeller med endokarditt). De diskuterer om dette kan tyde på at hjerteskade kan disponere for LABD, eller om den observerte sammenhengen rett og slett bare skyldes hyppig bruk av vankomycin i behandling av endokarditt eller som profylakse før hjertekirurgi (2).
Referenser:- Vinnakota S, Salonen BR. Linear IgA bullous dermatosis: A rare manifestation of vancomycin hypersensitivity. Ann Allergy Asthma Immunol 2018; 120(1): 101-2.
- Gameiro A, Gouveia M et al. Vancomycin-induced linear IgA bullous dermatosis: associations. Dermatol Online J 2016; 22(4).