Kan alendronat gi karies og porøst kjeveben?
Fråga: En pasient som har brukt Alendronat på grunn av benskjørhet har vært hos tannlegen. Det var mye karies, og pasienten måtte gjennomgå et større inngrep. Tannkjøttet grodde veldig sent og kjevebenet var porøst. Pasienten fikk beskjed av tannlegen at hull og porøsitet skyldtes alendronat. Tannlegen skal ha sagt at dette er en vanlig bivirkning, og med bakgrunn i dette sluttet pasienten med alendronat.
Farmasøyt spør om det tilfelle at Alendronat virker slik? Er det ikke nærliggende å tro at benskjørheten i seg selv gir porøst kjeveben og hull i tennene?
Svar: Osteoporose er en nærliggende forklaring på pasientens porøse kjeveben, men tannlegen kan ha gode grunner til å anbefale seponering av alendronat. Dette gjelder særlig dersom pasienten har svært dårlig tannstatus eller andre risikofaktorer for bisfosfonatutløst osteonekrose i kjeven. Verken alendronat eller osteoporose gir økt risiko for karies, tvert imot er det holdepunkter for at bisfosfonater kan forebygge hull i tennene.
Bivirkninger i kjevebein
Kjeveosteonekrose er en velkjent og fryktet bivirkning av bisfosfonater, med en forekomst på 0.1-1 per 1000 (1). Ved tilstanden kan kjevebein (maksille eller mandibula) ses gjennom sår i gingiva som ikke vil gro.
Risikofaktorer er tidligere tannsykdom, dårlig munnhygiene, periodontal sykdom, invasive tannprosedyrer og dårlig tilpassede tannproteser, kreft, kjemoterapi, strålebehandling, kortikosteroider, angiogenesehemmere og røyking. For pasienter med dårlig tannstatus, anbefales tannundersøkelse med egnet preventiv tannlegebehandling før behandling med perorale bisfosfonater (1).
Pasienter med risikofaktorer bør unngå invasive tannprosedyrer mens de behandles med bisfosfonater. Tannkirurgi kan forverre situasjonen hos pasienter som utvikler osteonekrose i kjeven mens de behandles med bisfosfonater. Det er ikke kjent om pasienter med behov for tannoperasjon får redusert risiko for osteonekrose i kjeven dersom de avslutter behandlingen med bisfosfonater (1).
Karies
Hull i tennene, eller karies, er en tilstand hvor syreproduksjon fra bakterier fører til at tannemaljen etses bort. Det er vist at alendronat binder seg til hydroksyapatitt i tannemaljen, og at dette bidrar til å gjøre tannoverflaten mer motstandsdyktig mot å bli oppløst av syre. Bisfosfonater har gitt gir lavere forekomst av karies i dyreforsøk (2).
Direkte kontakt med hydroksyapatitt er nødvendig for å oppnå binding til bisfosfonater, og det er usikkert om en oppnår dette ved å ta alendronattabletter. Det er gjort forsøk med bisfosfonat munnskyllevann på nypussede tenner. Man observerte at det dannet seg en beskyttende film på emaljeoverflaten. En studie har vist at munnskylling med bisfosfonat kan forhindre dannelse av tannstein (2). Et annet relevant moment er at bisfosfonater deponeres og blir værende i beinvev i flere år etter avsluttet behandling.
Andre legemidler kan også være relevante for tannhelsen. Særlig bør man være oppmerksom på legemidler med antikolinerg effekt som gir tørr munn og økt risiko for karies.
Vi har ikke funnet dokumentasjon som tilsier en sammenheng mellom osteoporose og risiko for karies.
Referenser:- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fosamax. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 17. juni 2016).
- Gandolfi MG, Nucci C et al. Dental enamel dissolution after alendronate treatment. Am J Dent 2007; 20(4): 235-40.