Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


D-vitamin, sollys og polarsirkelen



Fråga: Henvendelse fra farmasøyt: Er det noe i påstanden om at nord for polarsirkelen (spesielt Svalbard) får man mindre D-vitamin fra sollyset. Dette på grunn av at UV strålenes vinkel inn mot jorden er annerledes enn sør for polarsirkelen? Er det forskjell på UVA og UVB strålene når det kommer til dannelse av D-vitamin?

Svar: Denne henvendelsen har elementer i seg som ikke nødvendigvis er legemiddelrelatert, men med elementer av fysikk. Vi har likevel forsøkt å gjøre noen generelle betraktninger basert på informasjon i oppslagsverk og funn i artikler.

Vitamin D syntetiseres i huden ved UV-bestråling fra sollys; ved UV-bestråling omdannes et av forstadiene til kolesterol til kolekalsiferol (vitamin D3). Ifølge Norsk legemiddelhåndbok varierer serumkonsentrasjonen av Vitamin D3 betydelig gjennom året. Noe vitamin D3 inntas også gjennom kosten (fisk, anmimask), og i tillegg får vi vitamin D2 (ergokalsiferol) fra kosten. Dette er fettløselige vitaminer som absorberes i tynntarmen i nærvær av galle. Etter absorpsjonen (eller dannelse i huden) hydroksyleres vitaminet enzymatisk først i 25-stilling i leveren og deretter i 1-stilling i nyrene, og det aktive vitaminet, kalsitriol (1a, 25-dihydroksykolekalsiferol) dannes. (1). Ergokalsiferol og kolekalsiferol har lange halveringstider på flere uker (1).

I følge oppslagsverket BMJ Best Practice er sollys hovedkilden til Vitamin D for mennesker. Lite eksponering eller mye bruk av solkrem reduserer produksjonen av vitamin D. I tillegg har sesong (vinter-sommer), breddegrad samt tid på dagen sterk påvirkning på kutan vitamin D produksjon. I sollyset er det UVB strålene som induserer dannelse av vitamin D. Vanligvis er 5-30 minutters eksponering av armer og ben (avhengig av hudfarge, tidspunkt, sesong, breddegrad og alder) to ganger per uke tilstrekkelig til å stimulere nødvendig produksjonen av vitamin D (2).

RELIS har ingen konkret kjennskap til nivået/mengden av UVB-lys på Svalbard (Longyearbyen). Klesmengde, kaldt klima og lang tid uten direkte sollys (oktober til februar) samt stor sol-senitvinkel på sommeren er faktorer som kan medvirke til at beboere på Svalbard trolig har lavere kutan dannelse av vitamin D. Tilskudd av vitamin D utover det som fås i kosten kan være riktig hos enkelte, særlig på vinteren. Til sammenligning fulgte Anderesen og medarbeidere over ett år et utvalg av inuitter og ikke-inuitter boende i arktisk område på Grønland. De fant jevnt over lavere blodnivå av vitamin D på høst og vinter sammenlignet med våren og sommeren. Disse observasjonene holdt selv etter justering for diett, tilskudd, etnisitet, alder og kjønn. Forfatterne angir observasjonen kan forklares med produksjonen av vitamin D i huden påvirkes av mengden sollys (mangelen på sollys) (3 ).

KONKLUSJON
Hudeksponering for sollys (UVB) er viktig for dannelse av vitamin D. Breddegrad påvirker mengde sollys tilgjengelig; det er derfor sannsynlig at beboere på Svalbard har en lavere dannelse av vitamin D i huden sammenlignet med andre breddegrader. Som en følge av dette kan bruk av tilskudd være riktig.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Vitamin D og analoger. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 3. oktober 2017).
  2. Vitamin D deficiency. In: BMJ Best practice. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: Lest: 9. februar 2018).
  3. Andersen S, Jakobsen A et al. Vitamin D status in North Greenland is influenced by diet and season: indicators of dermal 25-hydroxy vitamin D production north of the Arctic Circle. Br J Nutr 2013; 110(1): 50-7.