Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Certolizumab og muskelbivirkninger



Fråga: Henvendelse fra revmatolog: er det beskrevet myalgi, muskelkramper/-rykninger eller kjevesperre ved bruk av Cimzia (certolizumab)?

Svar: Certolizumab Ifølge preparatomtalen er muskelsykdommer (ikke nærmere beskrevet) en mindre vanlig bivirkning ved bruk av certolizumab. Økning i nivå av kreatinkinase (CK) er også angitt å være en mindre vanlig bivirkning, og er rapportert hyppigere enn ved placebo hos både pasienter med aksial spondylartritt og hos pasienter med revmatoid artritt. Både i certolizumab- og i placebogruppa hadde pasientene med aksial spondylartritt generelt høyere CK-nivå enn pasientene med revmatoid artritt. CK-økningen var generelt lett til moderat, forbigående og av ukjent klinisk betydning. For øvrig er det, som for de andre TNF-alfa-hemmerne, også rapportert om flere nevrologiske bivirkninger, deriblant tremor og nedsatt koordinasjon eller balanse (1). Et internasjonalt oppslagsverk angir at artralgi er rapportert hos 6 % som fikk certolizumab og hos 4 % som fikk placebo i kliniske studier hos pasienter med Crohns sykdom. Myalgi er ikke nevnt (2). Vi har for øvrig funnet svært lite dokumentasjon for muskelbivirkninger ved bruk av certolizumab, og ingen artikler som spesifikt omtaler myalgi, muskelkramper/-rykninger eller kjevesperre.

Spontanrapporterte bivirkningsmeldinger Den norske bivirkningsdatabasen inneholder en rapport om en pasient med revmatisk sykdom og inflammatorisk tarmsykdom som etter flere års bruk av adalimumab fikk tiltagende plager med leamus i øyelokk, arm, nakke og mage. Symptomene forsvant da adalimumab ble midlertidig seponert. Da behandlingen ble gjenopptatt kom muskelsammentrekningene tilbake igjen. Adalimumab ble derfor endelig seponert, hvoretter plagene forsvant noe gradvis. Da pasienten deretter startet med certolizumab oppsto på ny plager med leamus i mageregionen. Certolizumab var ikke seponert på rapporteringstidspunktet, og det videre forløpet er ukjent (3*).

I bivirkningsdatabasen til Verdens helseorganisasjon (WHO), som inneholder spontanrapporterte meldinger fra hele verden, er det tre meldinger om trismus/kjevesperre som mistenkt bivirkning av certolizumab. Det er angitt at én av disse også hadde sepsis. Det foreligger ytterligere om lag 250 meldinger om ufrivillige muskelrykninger/-spasmer, samt i overkant av 200 meldinger om muskelsmerter/myalgi ved bruk av certolizumab. Meldingene inneholder imidlertid lite utdypende informasjon om pasientene og hendelsesforløpene, noe som gjør det vanskelig å vurdere årsakssammenhengen (4**).

Øvrige TNF-alfa-hemmere
Certolizumab er en av de nyeste TNF-alfa-hemmere, noe som tilsier at bivirkningsprofilen ikke er fullstendig klarlagt. Erfaringen er langt større for flere av de andre TNF-alfa-hemmerne, men også for disse er det forholdvis lite dokumentasjon på myoklonus/muskelrykninger eller kjevesperre. Myalgi (og artralgi) er derimot et vanlig symptom ved forsinket hypersensitivitetsreaksjoner etter infusjon med infliksimab (5, 6). En kasuistikk beskriver uttalt myalgi i både armer og bein to døgn etter oppstart med adalimumab. Adalimumab ble seponert, etterfulgt av gradvis bedring. Pasienten tålte senere golimumab. Forfatterne viser til at myalgi er sjeldent rapportert ved bruk av adalimumab, men at enkelte milde tilfeller både med myalgi og artralgi er rapportert (7).

Vi har også funnet en kasuistikk som beskriver muskelrykninger i armer og lårmuskler samt parestesi i hender og føtter som oppsto om lag 5 måneder etter oppstart med infliksimab hos en pasient med spondylartritt og Behcets sykdom. Plagene forsvant da infliksimab ble seponert. Golimumab ble introdusert 6 måneder senere med god effekt på grunnsykdommene, men seks måneder deretter kom muskelrykningene tilbake og spredte seg til alle ekstremitetene, mage- og toraksmuskulaturen og senere også muskulaturen rundt øynene. Pasienten opplevde også muskelstivhet og propriosepsjon av lemmene. Golimumab ble seponert uten at symptomene avtok. Utredning avdekket neuromyotoni, og forfatterne anser det sannsynlig at denne var utløst av TNF-alfa-hemmerne (8). Flere tilfeller av myositt er også rapportert ved ulike TNF-alfa-hemmere (9). WHOs bivirkningsdatabase (4**) inneholder for øvrig flere tusen meldinger om ufrivillige muskelrykninger/-spasmer som mistenkte bivirkninger ved bruk av en eller flere TNF-alfa-hemmere, men også i mange av disse tilfellene foreligger det for lite informasjon til at man kan gjøre noen årsaksvurdering.

KONKLUSJON
Det foreligger enkelte spontanrapporterte meldinger om myalgi, ufrivillige muskelkramper/-rykninger eller kjevesperre ved bruk av certolizumab, men årsakssammenhengen er uavklart i de fleste tilfellene. Vi har ellers ikke funnet dokumentasjon for slike bivirkninger ved bruk av certolizumab. Ifølge preparatomtalen er muskelsykdommer angitt å være en mindre vanlig bivirkning, men det er uklart hva som ligger i dette begrepet.

* Statens legemiddelverk understreker at meldinger innsamlet via spontanrapporteringssystemet ikke kan brukes verken til å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen, eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.

** WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cimzia. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 6. februar 2018).
  2. Micromedex® 2.0 (online). Certolizumab pegol (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 29. mars 2018).
  3. Statens legemiddelverk. Den norske bivirkningsdatabasen (Søk: 3. april 2018).
  4. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 3. april 2018).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Remicade. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 6. februar 2018).
  6. Woodrick RS, Ruderman EM. Safety of biologic therapy in rheumatoid arthritis. Nat Rev Rheumatol 2011; 7: 639-52.
  7. Hinojosa J, Borrás-Blasco J et al. Severe myalgia associated with adalimumab treatment in a patient with Crohn's disease. Ann Pharmacother 2008; 42(7): 1130-3.
  8. Belluzzo M, Dozzo M et al. A case of neuromyotonia in Behçet disease during TNF-a antagonist therapy. Neurol Sci 2014; 35(10): 1637-9.
  9. Zengin O, Onder ME et al. Three cases of anti-TNF induced myositis and literature review. Rev Bras Reumatol 2017; 57(6): 590-5.