Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkning etter fysostigmin, propofol eller alfentanil?



Fråga: En pasient i 20-årene fikk en kort narkose i forbindelse med en diagnostisk, ikke-invasiv prosedyre. Bedøvet med Propofol 140mg og Rapifen (alfentanil) 0,5mg. Ingen anmerkninger underveis, men våknet ikke som forventet. Små pupiller. Anestesisykepleier mistenkte antikolinergt syndrom, og det ble gitt totalt 0,8mg fysiostigmin.

Etter dette fortsatt sen oppvåkning, og pasienten hadde også noen mindre rykninger i kroppen. Etterhvert våken og klar, men pasienten har nå i 4 måneder etter anestesien vært plaget med ufrivillige rykninger i øyelokk/periorbital muskulatur, og det har vært episoder med hodepine.

Kan det være sammenheng mellom anestesimidlene eller fysiostigmin og hennes plager? Kjenner RELIS til tilsvarende historier?

Svar: RELIS har ikke nok informasjon til å kunne vurdere årsakssammenhengen mellom pasientens ufrivillige rykninger og hodepine og alfentanil, propofil og fysostigmin under anestesi. Vi kan ikke utelukke en sammenheng, men i utgangspunktet vurderer vi det som lite sannsynlig. Det er sjelden at bivirkninger vedvarer så lenge etter eksponering, og etter så kortvarig eksponering. Andre årsaker er mulig, som hendelser under kirurgien uavhengig av anestesimidlene, annen sykdom, annen legemiddelbruk og andre tilfeldige årsaker. Vi kan likevel ikke utelukke en sammenheng fullstendig, siden det er samsvar i tid mellom eksponering og virkning.

Bakgrunn Det er vanskelig å vurdere type og alvorlighetsgrad av de ufrivillige bevegelsene ut fra opplysningene i spørsmålet, og uten å undersøke pasienten. Alt fra harmløse tilstander som fascikulasjoner rundt øyet (leamus) til mer alvorlig myoklonus kan være forenlig med beskrivelsen. Vi anbefaler å overveie henvisning til nevrolog dersom det er mistanke om skade i sentralnervesystemet, eventuelt billeddiagnostikk av hjernen.

Anestesimidler og opioider kan gi myoklonus, men som regel opphører dette kort tid etter eksponering. Andre legemidler som kan gi myoklonus er antibiotika, psykofarmaka, antiarytmika, kalsiumantagonister og røntgenkontrastmidler. Seponeringsreaksjoner fra enkelte legemidler kan også gi myoklonus i tillegg til flere nevrologiske og medisinske tilstander (1). Det er også rapportert om to Alzheimerpasienter som skal ha utviklet fysostigminutløst myoklonus (2).

Preparatomtaler Ifølge preparatomtalen er epileptiforme bevegelser, inkludert kramper og opistotonus i innledning-, vedlikehold og postoperativ fase sjeldne (0,01-0,1%) bivirkninger av propofol. Postoperativ hodepine er vanlig bivirkning (1-10%) (3).

For alfentanil er bevegelsesfortyrrelser, svimmelhet, sedasjon og dyskinesi anført som vanlige bivirkninger (1-10%), mens hodepine er mindre vanlig bivirkning (0,1-1%) (4).

Referenser:
  1. Caviness JN. Symptomatic (secondary) myoclonus. Version 18.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 28. februar 2018).
  2. Mayeux R, Albert M et al. Physostigmine-induced myoclonus in Alzheimer's disease. Neurology Feb 1987; 37(2): 345.
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Diprivan. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 31. januar 2018).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Rapifen. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 12. oktober 2017).