Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Sedasjon som bivirkning av trisykliske antidepressiva



Fråga: Henvendelse fra lege: Pasient med diagnose spenningshodepine. Vi forsøker nå opptrapping av Sarotex (amitriptylin), og hun har stått på 30 mg per dag i en uke. Føler seg svært søvnig hele dagen, noe som er en kjent bivirkning. Ingen andre bivirkninger. Ikke oppnådd effekt enda på hodepinen. Er sedasjon en forbigående bivirkning? Har andre trisykliske antidepressiva mindre forekomst av denne bivirkningen?

Svar: Sedasjon som bivirkning av amitriptylin
Amitriptylin har markante sedative egenskaper, og somnolens er ifølge preparatomtalen en svært vanlig (> 1/10) bivirkning (1). En kilde angir at det vanligvis oppstår toleranse for antikolinerge og sedative effekter av amitriptylin, uten at dette er nærmere spesifisert (2). Vi har ved søk i ulike oppslagsverk, databaser og PubMed ikke funnet utdypende informasjon om tidsaspekter og grad av eventuell toleranseutvikling for den sedative effekten av amitriptylin eller andre trisykliske antidepressiva (TCA) (3, 4).

Alternativer til amitriptylin
Valg av TCA gjøres ofte basert på bivirkningsprofilen, og de ulike virkestoffene har i varierende grad affinitet for muskarine- og histaminerge H1-reseptorer. Blokkade av histaminreseptorer forårsaker blant annet sedasjon. Amitriptylin, doksepin og trimipramin er blant TCA med kraftigst antihistaminerg virkning (5).

Tertiære trisykliske legemidler som amitripylin, klomipramin, doksepin og trimipramin gir generelt mer bivirkninger enn andre sykliske antidepressiva (5). En tabelloversikt viser at amitriptylin, klomipramin og trimipramin gir mest sedasjon («drowsiness») angitt som 4+, mens nortriptylin er blant markedsførte TCA i Norge som gir minst sedasjon, angitt som 2+ (6). Andre oppslagsverk angir også amitriptylin som et av de mest sedative, og nortriptylin som et av de minst sedative TCAene (4, 8).

Dokumentasjon for smertestillende effekt av TCA er best for amitriptylin (8), og av de markedsførte TCA i Norge er det kun amitriptylin som har profylaktisk behandling av kronisk spenningshodepine som godkjent indikasjon (9). Nortriptylin er hovedmetabolitten av amitriptylin (1), og gir antakelig tilsvarende effekt på smertene (8). På grunn av den lavere bivirkningsfrekvensen anbefales nortriptylin ofte foran amitriptylin ved behandling av smertetilstander (10-12).

KONKLUSJON
Enkelte kan oppnå toleranse for den sedative effekten av amitriptylin, men dette er lite utdypet i litteraturen. Av markedsførte TCA i Norge er nortriptylin det minst sedative virkestoffet. Nortriptylin er ofte anbefalt fremfor amitriptylin ved behandling av nevropatiske smerter på grunn av generelt lavere bivirkningsfrekvens.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Sarotex. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 18. mai 2017).
  2. Lexicomp in UpToDate. Amitriptylin: Drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 8. juni 2018).
  3. Micromedex® 2.0 (online). Amitriptyline (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 29. mai 2018).
  4. Taylor D, Paton C et al. The Maudsley prescribing guidelines in psychiatry 2015; 12th ed.: 238.
  5. Hirsch M, Birnbaum RJ. Tricyclic and tetracyclic drugs: Pharmacology, administration, and side effects. Version 30.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 16. november 2017).
  6. Side effects of antidepressant medications. Version 17.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Lest: 8. juni 2018).
  7. Bazire S. Psychotropic drug directory 2016: 195.
  8. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Co-analgetika. http://legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 5. januar 2016).
  9. Felleskatalogen. Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere. https://www.felleskatalogen.no/ (Lest: 8. juni 2018).
  10. Den norske legeforening. Retningslinjer for smertelindring (2009)
  11. Slapø GD, Schjøtt J. Medikamentell behandling av nevropatisk smerte. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 971-3.
  12. Norsk elektronisk legehåndbok. Nevropatisk smerte. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 12. mars 2018).