

Hjertekarmidler og pasient som fryser
Fråga: Henvendelse fra farmasøyt: En kunde som bruker Norvasc (amlodipin), Enalapril, Persantin retard (dipyridamol), Simvastatin og Vesicare (solifenacin) er svært plaget med at han fryser. Må ha høy temperatur inne. Pasienten spør om det kan skyldes bivirkning av noen av preparatene. Mistenker selv Norvasc.
Svar: Det kan være flere ulike grunner til at en pasient fryser mye, deriblant økt alder, stoffskiftesykdom (hypotyroidisme) og/eller sirkulasjonsforstyrrelser. Ved perifer aterosklerotisk sykdom er for eksempel kalde ekstremiteter et vanlig symptom (1, 2). Det fremgår ikke av henvendelsen om pasienten er utredet for underliggende årsaker til at han lett fryser. Det fremgår heller ikke om han er kald i hele kroppen, eller om det primært dreier seg om kalde hender og/eller føtter.
Enkelte legemidler kan påvirke kroppstemperaturen og temperatursensitiviteten. Når det gjelder kardiovaskulære legemidler er kalde ekstremiteter først og fremst en kjent og relativt vanlig bivirkning ved bruk av betablokkere (noe denne pasienten ikke bruker). Betablokkerindusert perifer kaldhet antas å skyldes tap at perifer betareseptormediert vasodilatasjon i kutane blodkar (3). For andre antihypertensiva forekommer dette noe sjeldnere. En oversiktsartikkel fra Tidsskrift for den norsk legeforening fra 2001 angir at sammenlignet med betablokkere er relativ risiko for kalde ekstremiteter estimert til bare 0,11 for ACE-hemmere, 0,06 for diuretika, 0,06 for alfa-blokkere, 0,06 for kalsiumantagonist og 0,11 for andre antihypertensiva (4). Nedenfor følger en kort gjennomgang av legemidlene som pasienten bruker.
Amlodipin
Amlodipin er en kalsiumantagonist, som blant annet brukes i behandling av Raynauds sykdom/fenomen (en tilstand der hender og føtter blir svært kalde og hvite på grunn av dårlig blodsirkulasjon (5). Vi har ved søk i preparatomtalen (6), ulike oppslagsverk (5, 7, 8) og PubMed ikke funnet dokumentasjon for at vanlig bruk av amlodipin gir kalde ekstremiteter eller fører til at pasientene lettere fryser.
Enalapril
Enalapril er en ACE-hemmer. Raynauds fenomen angis i preparatomtalen å være en sjelden bivirkning (6). Ut over dette har vi heller ikke for denne funnet opplysninger om bivirkninger i form av kalde ekstremiteter eller at pasientene lettere fryser (5, 7, 8).
Dipyridamol
Dipyridamol er et antitrombotisk legemiddel, men har også indirekte vasodilaterende effekter. Kalde ekstremiteter eller at pasienter fryser lett er ingen kjent bivirkning av dipyridamol (5-8).
Simvastatin
Vi har ikke funnet dokumentasjon for nevnte bivirkninger ved bruk av simvastatin (5-8).
Solifenacin
Solifenacin er en kompetitiv kolinerg reseptorantagonist som brukes som et urologisk spasmolytikum (6). Vi har heller ikke for denne funnet dokumentasjon for nevnte bivirkninger (5-8).
WHOs bivirkningsdatabase
For alle de nevnte legemidlene finnes det et fåtall rapporter i bivirkningsdatabasen til Verdens Helseorganisasjon (WHO*), hvor legemidlet enten er mistenkt for å ha forårsaket generell kaldhet, kalde hender/føtter, hypotermi eller Raynauds syndrom. Mange av pasientene brukte imidlertid flere ulike legemidler (inkludert betablokkere i en del tilfeller), og noen har også hatt en rekke andre symptomer. Det er for øvrig lite utdypende informasjon om pasientene og hendelsesforløp, og det er vanskelig å vurdere årsakssammenhengen i de ulike tilfellene (9).
Øvrige betraktninger
Vasodilaterende legemidler vil føre mer varmt blod til huden (som kan få pasienten til å føle seg varm), men varmetapet blir også større og kjernetemperaturen vil synke. Til tross for at huden er varm, blir kjernen kjøligere og det temperaturregulerende senteret i hypothalamus vil iverksette tiltak som skjelving, sentralisering av blodvolum og kuldefølelse med ønske om å ta på mer klær, skru på ovner og så videre. Hvor stor denne effekten er ved vanlig terapeutisk bruk av amlodipin, enalapril og dipyridamol synes vanskelig å estimere fra litteraturen (er sannsynligvis liten). Reduksjon av kjernetemperatur er beskrevet ved overdose av amlodipin (10).
VURDERING
Alle legemidler som endrer blodtrykk og blodgjennomstrømning til perifere kar (og dermed tilgang til varmt blod nær termoreseptorer i huden) vil kunne få pasienten til å føle seg varm/kald). Vi kan ikke sikkert utelukke at dette kan være en legemiddelbivirkning hos den aktuelle pasienten, men dette er ikke en typisk bivirkning av de legemidlene som pasienten bruker. Vi kan nevne at Raynauds fenomen angis å være en sjelden bivirkning av enalapril. Vi vil i alle tilfelle anbefale at pasienten utredes nærmere hos lege.
*WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.
Referenser:- Norsk elektronisk legehåndbok (NEL). Hypotyreose. https://legehandboka.no (Sist oppdatert: 02.06.2016)
- Norsk elektronisk legehåndbok (NEL). Perifer aterosklerotisk sykdom. https://legehandboka.no (Sist oppdatert: 22.05.2017)
- RELIS database 2013; spm.nr. 3131, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
- Landmark K. Er de nyere antihypertensive medikamentene bedre og mer effektive enn diuretika? Tidsskr Nor Legeforen 2001; 121(6): 701-5.
- Micromedex® 2.0 (online). a) Amlodipine, b) Enalapril, c) Dipyridamole, d) Simvastatin, e) Solifenacin (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 26. juni 2018).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Norvasc, b) Persantin Retard, c) Simvastatin, d) Vesicare. http://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 26. juni 2018)
- Lexicomp in UpToDate. a) Amlodipine, b) Enalapril, c) Dipyridamole, d) Simvastatin, e) Solifenacin: Drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: Søk: 26. juni 2018).
- Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2016; 16th ed., vol 7: 703-862.
- Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 26. juni 2018).
- Blankfield RP, Iftikhar I et al. Temperature and blood pressure following amlodipine overdose. Wilderness Environ Med 2008; 19(1): 39-41.
