Sekukinumab og nedsatt smak- og luktesans
Fråga: Henvendelse fra lege: Kan Cosentyx (sekukinumab) gi nedsatt smak- og luktesans? Er det for øvrig rapportert om hypopigmentering? Angående hypopigmenteringen kan det i aktuelt tilfelle ikke utelukkes at det kan dreie seg om en soppinfeksjon. Pasienten bruker for øvrig blant annet amlodipin og irbesartan/hydroklortiazid.
Svar: Sekukinumab er et humant monoklonalt antistoff som bindes selektivt til og nøytraliserer det proinflammatoriske cytokinet interleukin-17A (IL-17A). Preparatet er godkjent i Norge for bruk ved plakkpsoriasis, psoriasisartritt og ankyloserende spondylitt (Morbus Bekhterev) (1).
Nedsatt smak- og luktesans
Det er ikke angitt noe i preparatomtalen om nedsatt smak- og/eller luktesans ved bruk av sekukinumab, og vi har heller ikke funnet opplysninger om dette ved søk i standard oppslagsverk (2, 3) eller ved søk i PubMed og Embase.
Bivirkningsrapporter
Bivirkningsdatabasen til Verdens Helseorganisasjon (WHO) inneholder i overkant av 100 rapporter hvor endret smak- og/eller luktesans er angitt som mistenkt bivirkning av sekukinumab. De aller fleste rapportene dreier seg om ulike smaksforstyrrelser, hvorav om lag 20 rapporter spesifikt angir reduksjon eller tap av smak (ageusi/hypogeusi). I noen av meldingene er det angitt at pasienten også hadde andre plager/bivirkninger, for eksempel orofaryngal smerte, oral soppinfeksjon, hoste, munntørrhet eller nasofaryngitt. Syv hadde også mistet luktesansen (anosmi).
Det er til sammen 14 rapporter om forstyrrelser i luktesansen (inkludert de syv som også hadde ageusi/hypogeusi). Til sammen ni rapporter angir spesifikt reduksjon eller tap av luktesans (anosmi/hyposmi). Det vil altså si at de aller fleste med redusert/tapt luktesans også hadde redusert/tapt smakssans. Sekukinumab er angitt som eneste mistenkte legemiddel i alle tilfellene med redusert/tapt smak og/eller luktesans (4*).
Generelt om endret smak- og luktesans
Mange legemidler kan gi endret smak- og luktesans. Det er rapporter på totalt fravær av begge funksjoner (ageusi, anosmi), men mer vanlig er det med endret smakssans (dysgeusi) med eller uten endring i luktesans (dysosmi). Essensielle smaker som salt, surt, bittert og søtt kan erkjennes uten luktesans, mens andre krever et samspill mellom smak- og luktesans. På grunn av dette kan pasienter med anosmi ofte klage over at maten har lite smak. Ved testing er oftest smakssansen intakt. Ved seponering av utløsende legemiddel vil funksjonene vanligvis normaliseres, men irreversible symptomer kan også forekomme (5-7).
Mekanismene for legemidlers mulige påvirkning av smak- eller luktesans er ikke fullstendig klarlagt, og det kan være vanskelig å fastslå direkte årsakssammenheng. Smak og lukt er subjektive sanser som ikke kan verifiseres objektivt, og kunnskapen om dette er mangelfull (5-7).
Flere forskjellige typer legemidler er rapportert å kunne påvirke både smak- og luktesans. Blant legemidler som kan påvirke luktesansen er blant annet betablokkere, ACE-hemmere, og kalsiumantagonister (inkludert amlodipin). Mange legemidler har vært assosiert med smaksforstyrrelser, deriblant en del kjemoterapeutika og enkelte diuretika, deriblant hydroklortiazid (7).
For øvrig er det flere sykdommer som kan påvirke smak- og luktesans. De tre viktigste årsakene til forstyrret luktesans er betennelse (ofte allergi), infeksjon (virus) og traume. Ved nedsatt luktesans som følge av en virusinfeksjon vil luktesansen som regel gjenvinnes, men det kan ta flere måneder. Infeksjon og traume kan også være årsak til nedsatt smaksans. Øvrige mulige årsaker er nærmere angitt i referanse (7).
Hypopigmentering
Hypopigmentering er ikke nevnt i preparatomtalen, og vi har heller ikke funnet opplysninger om dette ved søk i standard oppslagsverk (1-3). I en fransk retrospektiv studie på nyoppstått eller forverret vitiligo ved bruk av biologiske legemidler hos pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom er det angitt at én pasient fikk påvist vitiligo etter bruk av sekukinumab. Nærmere detaljer er ikke presentert for denne pasienten. Blant de totalt 18 tilfellene med nyoppstått vitiligo ved bruk av biologiske legemidler var TNF-alfa-hemmere oftest involvert (13 tilfeller) (8).
Bivirkningsdatabasen til WHO inneholder i underkant av 50 rapporter om hypopigmentering/depigmentering/vitiligo som mistenkt bivirkning av sekukinumab. I over 30 av rapportene var sekukinumab brukt mot psoriasis eller psoriasisartritt, og for de fleste andre er indikasjonen for sekukinumab ikke oppgitt (4*).
Ellers kan det nevnes at soppinfeksjon i hud angis å være en kjent bivirkning av sekukinumab, men frekvensen er ukjent (1).
KONKLUSJON
Nedsatt smak- og/eller luktesans er ikke en kjent bivirkning ved bruk av sekukinumab, men det foreligger sporadiske rapporter i WHO-databasen. Vi kan således ikke utelukke at dette kan være en bivirkning av sekukinumab, som er et forholdsvis nytt legemiddel med dertil fortsatt ikke fullt ut kartlagt bivirkningsprofil. Andre mulige årsaker bør imidlertid også vurderes, for eksempel om dette kan ha sammenheng med en øvre luftveisinfeksjon eller eventuelt noen av pasientens øvrige medisiner.
Hypopigmentering er heller ingen kjent bivirkning av sekukinumab, men også her foreligger det sporadiske rapporter i WHO-databasen. De fleste av disse rapportene gjelder imidlertid pasienter med psoriasis. Soppinfeksjon i hud er en kjent bivirkning av sekukinumab.
*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.
Referenser:- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cosentyx. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 16. august 2018).
- Micromedex® 2.0 (online). Secukinumab (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 14. september 2018).
- Lexicomp in UpToDate. Secukinumab: Drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 20. september 2018).
- Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 20. september 2018).
- RELIS database 2010; spm.nr. 4200, RELIS Øst (www.relis.no)
- Doty RL, Bromley SM. Effects of drugs on olfaction and taste. Otolaryngol Clin N Am 2004; 37: 1229-54
- Mann NM, Lafreniere D. Anatomy and etiology of taste and smell disorders. Version 30.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 4. januar 2018).
- Méry-Bossard L, Bagny K et al. New-onset vitiligo and progression of pre-existing vitiligo during treatment with biological agents in chronic inflammatory diseases. J Eur Acad Dermatol Venereol 2017; 31(1): 181-6.