Frågedatum: 2018-11-02

RELIS database 2018; id.nr. 5432, RELIS Nord-Norge

Metoprolol og bruk under amming

Fråga: Henvendelse fra jordmor: Gravid behandles med Selo-Zok (metoprolol). Etter fødsel er planen at hun skal fortsette med 75 mg x 2. Kan hun amme?

Svar: Bakgrunn og generelt om blodtrykksenkende medisiner brukt under amming
RELIS har tidligere utredet bruk av antihypertensiva under amming, og konkludert med at flere typer antihypertensiva kan brukes av ammende (1, 2). Generelt vil valg av behandling avhenge av hvilke legemidler vi har mest erfaring med, og som samtidig ikke er assosierte med negative effekter hos verken mor eller diebarn, samt kvinnens kliniske respons (3). Anbefalinger vedrørende valg av antihypertensiva til ammende kvinner er som regel basert på ekspertvurderinger, tradisjon og til dels farmakokinetiske opplysninger (1).

Risikoen for bivirkninger hos diebarn er størst om barnet er nyfødt, og spesielt hvis det er prematurt. Nesten 80 % av de bivirkningene som er rapportert hos brysternærte barn, har vært hos nyfødte og spedbarn under 2 måneder. Årsaken til dette er at barn under 2 måneder, og spesielt premature barn, omsetter og utskiller de fleste legemidler vesentlig langsommere enn barn over 1 år og voksne (1). Likevel gjelder generelt at i tilfeller der mor behandles med antihypertensiva, bør diebarnet følges opp med tanke på potensielle bivirkninger som bradykardi, hypotensjon, sedasjon og slapphet. Dette er særlig viktig hvis barnet er nyfødt eller prematurt, men gjelder uansett alder på diebarn (1).

Hva med betablokkere?
Propranolol, labetalol og metoprolol går alle i liten grad over i morsmelk, og kan brukes av ammende (1). I LactMed, et anerkjent oppslagsverk om legemidler og overgang til morsmelk, er det angitt at metoprolol til en viss grad passerer over til morsmelk. Konsentrasjonen i morsmelken vil likevel være lav, da mengden som passerer over er avhengig av mors konsentrasjon i blod, og denne er lav grunnet høyt distribusjonsvolum av metoprolol. Ved lav konsentrasjon i morsmelk vil mengden medisin et diebarn får i seg også være lav. Det forventes derfor ikke bivirkninger hos diebarnet når mor bruker metoprolol (4-6). Studier på bruk av metoprolol under amming har heller ikke identifisert bivirkninger hos diebarna (4), men det er viktig å understreke det er få barn i disse studiene. Enkelte av disse studiene er kort gjennomgått nedenfor.

Overgang av metoprolol til morsmelk og serumkonsentrasjon hos barn
I liten studie ble mengden metoprolol i morsmelk målt hos fem kvinner som inntok fra 100 til 200 mg metoprolol peroralt. Gjennomsnittlig konsentrasjon i brystmelk ble beregnet, basert på konsentrasjonen i mors blod, til 316 µg/L. Basert på dette ble det estimert at et brysternært barn som fullammes vil få i seg 0,07 mg/kg metoprolol dersom mor inntar 200 mg metoprolol per dag (4). I en annen studie ble serumkonsentrasjonen av metoprolol målt hos x antall nyfødte (< 7 dager) diebarn hvis mødre brukte metoprolol. Serumkonsentrasjon av metoprolol varierte fra 0,5 - 2,9 µg/L etter maternale doser fra 50 til 100 mg 2 ganger daglig (4).

På nettsidene til Janusinfo, en svensk kilde om legemidler og amming, angis risikoen for ett fullbåret barn som lav når mor behandles med metoprolol. Janusinfo viser til at den relative barnedosen er beregnet til å være opp til 4 % av mors vektjusterte dose (5). Det er generell konsensus internasjonalt om at dersom barnets relative dose er mindre enn 10 % av mors vektjusterte dose, så er dette akseptabelt, med mindre legemidlet er spesielt toksisk (6, 7).

Overvåkning og oppfølging av barnet
Det at legemidlet metoprolol ikke forventes å gi bivirkninger hos diebarnet, er ikke det samme som at barnet ikke bør følges opp. I konkret tilfelle vil barnet allerede ha metoprolol i blodet etter fødsel, og kan som følge av eksponeringen under svangerskapet få bivirkninger kort tid etter fødselen. Fødeavdelingen bør være kjent med dette, og vi understreker at barnet bør observeres med tanke på bivirkninger som bradykardi, hypotensjon, hypoglykemi og respirasjonsdepresjon de første 24-48 timene etter fødselen.

Når det gjelder videre bruk under amming, er tegn og symptomer som bradykardi, hypotensjon, sedasjon og lav vektoppgang (7) eksempler på potensielle bivirkninger som kan være relatert til mors behandling med metoprolol. Kliniker som følger opp mor og barn bør derfor være oppmerksom på mulig sammenheng, selv om metoprolol forventelig ikke vil gi slik reaksjon her.

KONKLUSJON
Metoprolol 75 mg x 2 kan brukes under amming dersom behandlende lege mener dette er riktig dose. Mengden medisin som passerer over til morsmelk er relatert til mors døgndose, og lavere døgndose vil gi lavere absolutt overgang. Mengden som passerer over forventes ikke å gi bivirkninger hos diebarnet, men av et føre-far-prinsipp mener vi at kliniker som følger opp mor og barn på være oppmerksom på eventuelle tegn og symptomer hos barnet som kan være indikasjon på metoprololeffekt.

1. RELIS database 2018; spm.nr. 12847, RELIS Vest. (www.relis.no)
2. RELIS database 2015; spm.nr. 4210, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
3. RELIS database 2015; spm.nr. 5703, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
4. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Metoprolol. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 4. november 20147).
5. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Metoprolol. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/janusmed-amning/ (Søk: 1. november 2018).
6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemilder. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 11. desember 2015).
7. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2017; 17th ed.: s505.