Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Difenhydramin i graviditet



Fråga: Henvendelse fra lege: Jeg har en pasient som er gravid og sliter med søvnvansker. Hun har vært i USA å kjøpt et medikament som hjelper henne enkelte netter ved søvnvansker. Produktet heter Unisom SleepGels og inneholder difenhydramin hydroklorid. Kan dette brukes under graviditet?

Svar: Difenhydramin i graviditet
Unisom SleepGels inneholder ifølge nettstedet unisom.com kun virkestoffet difenhydramin med styrke 50 mg per kapsel. Difenhydramin er et første generasjons antihistamin (1). Preparatet er ikke registrert i Norge, men brukes i enkelte land ved indikasjon søvnvansker og svangerskapskvalme. Samlet sett tyder resultater fra dyrestudier og et fåtall humane studier på at bruken av difenhydramin under graviditet ikke gir økt risiko for fosterskadelige effekter (1-3). Enkelte oppslagsverk angir også at difenhydramin anses å være trygt å bruke under svangerskap (1). Dokumentasjonen er imidlertid noe begrenset og ikke helt entydig.

Hvilke data finnes?
I en kasuskontroll studie fra 1974 ble det vist økt forekomst av leppe-gane-spalte hos barn der mor har brukt medikamentet i 1. trimester (1), men dette er generelt ikke gjenfunnet i senere studier. Studien fra 1974 er også kritisert for ikke ha kontrollert for konfunderende faktorer samt at assosiasjonen var basert på få antall kasus. Gilboa og medarbeidere viser i 2013 at de også fant en mulig økt risiko for åpen leppe med/uten ganespalte, men ikke for åpen gane alene når mor hadde brukt difenhydramin i 1.trimester (4). Forfatterne betegner resultatet som overraskende, men angir også at funnene kan være et resultat av statistiske tilfeldigheter. Difenhydramin administrert ved injeksjon (50 mg; samme dose som gis peroralt) er rapportert å kunne gi oksytosin liknende effekt med uterus kontraksjoner (5). Det er uklart hvor klinisk relevant det vil være ved bruk av terapeutiske perorale doser, men et oppslagsverk fraråder av den grunn bruk av difenhydramin i 3.trimester (6). Andre oppslagsverk tar ingen slike forbehold. I følge det amerikanske oppslagsverket UptoDate er difenhydramin blant antihistaminene som anbefales ved behov for behandling av svangerskapskvalme og trekkes også frem som et alternativ ved søvnvansker hos gravide (7).

Det er rapportert seponeringssymptomer hos et nyfødt barn der mor har brukt 150 mg difenhydramin daglig (ikke spesifisert varighet av behandling) i svangerskapet og frem mot fødselen (8).

Generelt om søvnbehandling av gravide
RELIS får jevnlig spørsmål om valg av sovemedisiner hos gravide. Valg av sovemedisiner må gjøres på individuell basis. Det finnes ikke noe klart førstevalg blant medisinene til gravide. Førstegenerasjons antihistaminer er gjerne de sovemedisinene som forsøkes først hos gravide som har behov for farmakologisk behandling. Dette skyldes både at det finnes relativt mye dokumentasjon for bruk under graviditet, da først og fremst ved svangerskapskvalme, og at de har lavt misbrukspotensial. Som legemiddelgruppe er det generelt ingen mistanke om at antihistaminer medfører fosterskader (9). I Norge velges ofte prometazin (Phenergan) ved behov for sederende antihistamin til gravide. Se for øvrig mer om behandling av søvnvansker hos gravide i referanse 9.

KONKLUSJON
Ved behov for medikamentell behandling av søvnvansker under svangerskap har man bred erfaring med bruk av første generasjons antihistaminer som også er medikamentelt behandlings alternativ for svangerskapskvalme. Det er ikke mistanke om at antihistaminer kan føre til fosterskader, men bruk av slike midler under graviditet bør uansett ikke være større enn nødvendig.

Difenhydramin er ikke på markedet i Norge, men brukes en del i andre land- også under graviditet - og anses generelt ikke å gi økt risiko for fosterskade. En mulig sammenheng med leppe-gane-spalte ved mors bruk i 1.trimester har vært diskutert, men signalet er ikke bekreftet. En kilde fraråder bruk av difenhydramin i 3.trimester på grunn av potensiell risiko for uteruskontraksjoner. I Norge velges ofte prometazin (Phenergan) ved behov for sederende antihistamin hos gravide.

Dersom difenhydramin likevel er det som fungerer best hos aktuell pasient, tilsier dokumentasjonen at sporadisk bruk av difenhydramin kan gjennomføres ved søvnvansker.

Referenser:
  1. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation 2017; 10th ed.: 415.
  2. Norsk gynekologisk forening. Veileder i fødselshjelp. Emesis og hyperemesis gravidarum. https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/ (Sist oppdatert 2014)
  3. RELIS database 2017; spm.nr. 12136, RELIS Vest (www.relis.no)
  4. Gilboa SM, Strickland MJ, et.al. Use of antihistamine medications during early pregnancy and isolated major malformations. Birth Defects Res A Clin Mol Teratol. 2009; 85(2): 137-150
  5. Brost BC, Scardo JA, Newman RB. Diphenhydramine overdose during pregnancy: lesson form the past. Am J Obstet Gynaecol 1996; 175: 1376-7
  6. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 79-80
  7. Smith JA, Fox KA, et al. Treatment and outcome of nausea and vomiting of pregnancy. Version 96. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30 oktober 2018).
  8. Parkin DE: Probable Benadryl withdrawal manifestations in a newborn infant. J Pediatr 1974; 85:580
  9. Havnen G, Lindland H et al. Valg av sovemedisiner til gravide. Utposten 2015; 44(5): 42-4.